Nyheten: I statsbudsjettet for 2021 vil Erna Solberg sette av to milliarder kroner til karbonfangst og -lagring gjennom prosjektet Langskip, men på Stortinget sier Fremskrittspartiet nei. Stortingsgruppens vedtak kom etter innspill fra Oslo Frp – et fylkeslag som i klimapolitikken er langt mer ytterliggående enn Fremskrittspartiet har vært i årene i regjering.

Bakgrunn: I alle årene Fremskrittspartiet deltok i Solberg-regjeringen hadde partiet statsråden i Olje- og energidepartementet. Først Tord Lien, så Terje Søviknes, deretter Kjell-Børge Freiberg og til sist noen måneder med Sylvi Listhaug i stolen. Fra høsten 2013 til vinteren 2020 var det en Frp-statsråd som hadde ansvaret for karbonfangst-prosjektene­­­. Men nå hopper altså partiet av den brede enigheten om at karbonfangst og -lagring er et godt tiltak, både for å kutte klimagassutslipp og for å forberede norsk (olje)industri på en verden der de som slipper ut klimagasser får det trangere.

Min analyse: At Fremskrittspartiet forlater det brede politiske konsensus i spørsmålet om karbonfangst er et varsel om at partiet kan være på vei til en posisjon i klimapolitikken der klimavitenskapen fornektes. Ved å avvise klimavitenskapen legges grunnlaget for en «alternativ sannhet», som i Norge trives best i kretsene rundt Resett og Document. Carl I. Hagen har stått for dette synet i alle år. Vitenskapsfornektelsen fremste budbringer i Norge nå er Frp-politikeren og Document-skribenten Kent Andersen. Han har akkurat skrevet en bok og driver Facebook-forelesninger der fortellingen i korte trekk er denne:

Klimatrusselen finnes ikke. Klimaforskningen er kvakksalveri. Likevel har naive og dumme politikere i EU og Norge satt i verk en haug med meningsløse og kostbare tiltak, som rammer folk flest. Angela Merkel, Erna Solberg og andre «globalister» har latt seg forlede til å bygge vindkraft og annen fornybar energi, hvilket er dyrt og meningsløst – CO₂ er planteføde og fornybar energi virker ikke.  Norske politikere har i sin dumskap innført automatiske strømmålere og trådt inn i EUs energisamarbeid Acer – noe som rammer industrien og folk flest. Dessuten raserer vindkraften norsk natur.  Vi er spesielt naive og dumme i Norge og Europa – fordi ingen andre, Kina, India, USA, driver klimapolitikk. Og igjen, alt dette «klimahysteriet» er meningsløst fordi klimatrusselen ikke finnes.

Med et slikt verdensbilde gir det selvsagt ingen mening å bruke penger på karbonfangst og -lagring – eller noen slags form for klimapolitiske tiltak. På twitter skryter Kent Andersen av at han skrev resolusjonsteksten der Oslo Frp sier nei til å bruke penger på karbonfangst og -lagring. NRK refererer fra forslaget: «Prosjektet blir solgt inn til velgerne som en suksess. (…) Dette er reklame og løse påstander uten dekning. (…) Det hevdes at dette er fremtidens industri, men å produsere et nesten verdiløst produkt til ekstreme kostnader, for så å grave det ned i bakken til enda høyere kostnader, er ikke industri, men galskap (…)»

Når Frps stortingsgruppe går imot forslaget om å bruke penger på Langskip-prosjektet, har partiets klima- og energipolitiske talsmann, Jon Georg Dale, en langt mindre kontroversiell argumentasjon enn den Andersen legger opp til. Dale viser til risikofordelingen mellom staten og selskapene. Dette kan absolutt være relevante poenger, men det er konklusjonen som er avgjørende når det skal føres budsjettforhandlinger med Høyre. Frp sier nei til å bruke penger på karbonfangst – til tross for at oljebransjen og landbasert industri ser på karbonfangst som et tiltak som kan sikre arbeidsplasser.  

«Fordelen» ved å si nei til å bruke to milliarder kroner over budsjettet neste år på karbonfangst, er at det blir penger til mye annet. Både bompenger og dieselavgifter kan reduseres mye hvis karbonfangsten skrinlegges. For å markere seg frem mot valget kan klima- og energipolitikken være et egnet felt for Frp. Motstanden mot vindkraft og Acer/EU er langt fra rene venstresidesaker. Bensin- og dieselavgifter er naturligvis også tema.

Et Frp som velger å se bort fra klimavitenskapen og som velger linjen Oslo Frp står for i klimapolitikken vil være en umulig regjeringspartner for Høyre. Også som budsjettpartner blir et slikt Frp svært vanskelig for Høyre og de andre borgerlige partiene, fordi så mye av politikken vil ha en større eller mindre klimakomponent. Frps posisjonering kan derfor få svært stor betydning også i neste stortingsperiode – dersom det skulle bli borgerlig flertall.

Hva skjer fremover? I Stortinget er det flertall for karbonfangstprosjektene og SVs Lars Haltbrekken har tatt til orde for å finne et bredt kompromiss. Hvordan dette skal løses i budsjettsammenheng hvis Erna Solbergs regjering skal lage budsjett sammen med Frp er ikke godt å si. Fremskrittspartiet har landsmøte lørdag 17. oktober. Om det fattes landsmøtevedtak i tråd med Kent Andersen og klimafornekternes linje, vil Frp låse seg ytterligere fast.