Michael Moore bommer grovt

Selv om filmen skjemmes av veldig gamle eksempler, triste, unødige og utdaterte faktafeil, pinlig latterliggjøring og løgnaktige angrep på miljøbevegelsen, har den helt klart også noen poenger.

For eksempel er det riktig at naturkrisa er større enn bare klima, og at også denne er menneskeskapt. Det er dessverre også rett at det er ikke sikkert dette går bra, og at fortsatt ubegrenset energi- og forbruksvekst ikke er bærekraftig.

Om noen trodde gruvedrift var harmløst eller at massiv brenning av skog som biodrivstoff for å opprettholde dagens sløsemønster er klokt, har de kanskje fått ny kunnskap. Palmeolje-plantasjene til slutt er en god understreking av det. Selvsagt.

Derfor haster det med ny, miljøvennlig politikk og sterke virkemidler. Business as usual er ikke et holdbart alternativ, ingen tvil.

Likevel er det stor fare for at denne filmen gjør vesentlig mer skade enn nytte for miljøkampen. Under er tre hovedgrunner.

Filmen må også ses med utgangspunkt i sin USA-kontekst, der mye av miljøbevegelsen er svak og dokumentar-kulturen er mer provokativ enn avslørende, som vi også kjenner fra for eksempel «Cowspiracy».

Det er også et tankekors at filmen nå promoteres knallhardt av klimafornektere på USAs radikale høyreside, se blant annet denne oppsummeringen.

Her er tre av artiklene som går gjennom påstandene i filmen, i henholdsvis Inside Climate News og Vox – og fra bloggeren Ketan Joshi.

God debatt!