EU-landene enige om utsettelse av klimakrav – vil bidra til store ekstra­utslipp

EU-landene ble fredag enige om å utsette kravene i EUs metanforordning med ett år.

Landene, som samlet seg i ministerrådet, vil også at kommisjonen skal sjøre endringer som gjør det lettere å etterleve kravene I forordningen. De holder døren åpen for ytterligere utsettelser dersom det fortsatt er problemer med oppfyllelsen av kravene.

– Det er sterkt press på de globale energimarkedene, og det driver opp energipriser på tvers av EU, sier Irlands energi- og klimaminister Darragh O’Brien.

Det irske formannskapet i EU-rådet betegner videre utsettelsen som «pragmatisk».

EU-rådet ønsker dermed å gi olje- og gassprodusenter litt mindre slakk enn Europaparlamentet. Parlamentarikere fra det konservative partiet EPP, ytre høyre-partiene og deler av sentrumsliberalerne Renew stemte for en utsettelse på tre år.

– Rådets beslutning om å begrense utsettelsen til ett år er et steg i riktig retning, men ett år må bety ett år. Europa trenger tid for å implementere, ikke en rullerende utsettelsesmekansime, sier Pablo Lopez Legarreta i klimaorganisasjonen Clean Air Task Force.

Står for 30 prosent av global oppvarming

Metan er en luktløs, gjennomsiktig gass, som er den viktigste bestanddelen i naturgass.

Metan varmer planeten. Utslipp av metan har ført til omtrent 30 prosent av global oppvarming siden Den industrielle revolusjonen, ifølge FNs miljøprogram UNEP.

Oppvarmingen vil med overveiende sannsynlighet nå 1,5 grader oppvarming sammenliknet med førindustriell tid, allerede i løpet av 2026. Det bekreftet nylig EUs senter for mellomlange værmeldinger og romovovervåkingstjenesten Copernicus.

For å gjøre det mindre abstrakt: Oppvarmingen får utslag i varmere, våtere og villere vær. Ifølge FNs klimapanel IPCC har den nåværende oppvarmingen allerede ført til hyppigere hetebølger, og sannsynligvis også hyppigere tunge nedbørsskyll og økt risiko for tørke i Middelhavsområdet.

Det koster. Bare i sommer i Europa førte klimarelaterte hetebølger til et anslått økonomisk tap på 180 milliarder euro, ifølge Triodos Bank.

Folk dør. Over 50.000 mennesker døde tidligere enn de ellers ville ha dødd på grunn av heten, ifølge forskere ved Imperial College og London School of Hygiene and Tropical Medicine. 32.000 av disse dødfallene kan direkte knyttes til menneskeskapte klimaendringer.

Konsekvensene av klimaendringene er ventet å bli mye verre i takt med at den gjennomsnittlige temperaturøkningen går opp.

Metankutt er effektiv klimapolitikk

Et av de aller mest effektive tiltakene for å hindre at oppvarmingen øker, er å redusere utslippene av metan. Metan slippes ut i forbindelse med produksjon av olje, kull og gass (41 prosent av utslippene), fra husdyr som kyr, sau og hest (40 prosent av utslippene) og fra avfall- og avløpshåndtering (17 prosent av utslippene).

Klimagassen fører til 80 ganger mer global oppvarming enn CO₂ i de 20 første årene etter utslipp. Over tid brytes den ned, og den varmende effekten avtar noe. Over en 100-årsperiode er oppvarmingen som følge av metan omtrent 30 ganger sterkere enn fra CO₂.

I 2021 ble mange land i verden enige om å kutte utslippene av metan med minst 30 prosent innen 2030, sammenliknet med 2020. Men fremdeles øker de menneskeskapte utslippene av metan, i stedet for å synke.

EU-regler kan kutte 150 ganger Norges årlige utslipp

Det var i 2024 at EU vedtok sin metanforordning, som skulle føre til kutt i metanutslipp både innad i EU og utenfor. Forordningen stiller strenge krav til at produsenter og leverandører av olje og gass hindrer lekkasjer, minimerer ventilering og fakling av metan. Deretter må oppfyllelsen av disse kravene verifiseres og sertifiseres. Altså må noen sjekke at fossilselskapene har gjort som de skal.

Forordningen kan føre til enorme klimakutt. Det tyske Öko-Institut anslår at kravene i forordningen kan kutte utslipp med omtrent 100 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i året. Analysebyrået DIW Econ anslår at 80 millioner tonn metan vil bli kuttet frem mot 2050.

Legger man til grunn at den oppvarmende effekten i denne drøye 20-års perioden er på 80 ganger CO₂, tilsvarer det et kutt på 6400 millioner tonn CO₂. Det er mer enn 150 ganger Norges årlige utslipp, eller over to ganger EUs årlige totale utslipp.

Mener krav ikke er mulige å oppfylle enda

Men en bred koalisjon olje- og gassprodusenter, med land som Norge og USA i ryggen, har advart mot at EUs tekniske krav foreløpig ikke er mulige å oppnå.

De etterlyser en standardisert protokoll for å verifisere at metanutslippene faktisk er kuttet. De mener også at det ikke er noe system for å akkreditere de som skal verifisere utslippskuttene, og at medlemslandene ikke er enige om reglene for sertifisering. Derfor etterlyser de en utsettelse av metanforordningen.

Risikoen er derfor at olje- og gassprodusenter blir pålagt krav som de ikke har mulighet til å oppfylle enda, og at de kan bli ilagt bøter eller tatt til retten.

Dette skaper en risiko for at olje og gass blir dyrere når den selges i EU, fordi leverandørene tar et «premium» for å gardere seg mot risiko. Det har ikke blitt lagt frem noen beviser for denne påstanden, ettersom det er snakk om markedssensitive kontrakter.

Et anslag fra analysebyrået Wood Mackenzie er at EU vil betale 17 milliarder dollar mer for oljeprodukter fra 2027, og «historisk høye» gasspriser. Analysen er skrevet på oppdrag fra bransejorganisasjonene IOGP Europe og Fuels Europe. Selskapet anslår også at raffineringskapasiteten i EU kan synke med 50 prosent som følge av de for strenge kravene i forordningen. Årsaken er at store deler av forsyningen ville brutt med kravene.

Det ville skjedd samtidig med at Europa gjennomgår sin andre energikrise på fem år. Prisen på gass er i starten av november på 86 euro per megawattime, som er nesten tre ganger så mye som ved samme tid I fjor. Den gjennomsnittlige dieselprisen er på 2,15 euro per liter, som er omtrent 30 prosent mer enn ved samme tid i fjor.

Les også:

Regjeringen advarer mot EUs metanregler: – Det er ingen tjent med

Les også:

EU-kommisjonen anbefaler å utsette metan-bøter med tre år