Erklæringen fra torsdagens toppmøte inneholder ingen direkte referanser til EUs klimapolitikk. Dette skiller denne toppmøteerklæringen fra de andre erklæringene de siste årene. Nå er det tydelig at de internasjonale krisene og EUs konkurranseevne er det som preger dagsorden for de 27 EU-landene.

Dette skjer bare dager før Kommisjonen etter planen legger frem lovforslaget om 90 prosents kutt i utslippene innen 2040, målt i forhold til 1990-nivå. Kommisjonen har varslet at forslaget kommer 2. juli. En lov som før den er lagt frem, er meget kontroversiell.  

Vurdere det grønne skiftet i oktober

Nå er det økonomi og internasjonale kriser som dominerer EUs agenda. Toppmøtet konkluderte med at det vil komme tilbake til konkurranseevne og den grønne og digitale skiftet på toppmøte i oktober.

Da skal en vurdere fremdriften og gi ytterligere veiledning om veien fremover på dette området, heter det i erklæringen.

Møtet markerte også at det polske EU-formannskapet er over. Danmark overtar formannsklubben fra juli måned. Danskene har klimapolitikk som en av sine prioriterte saker i det halvåret det skal lede møtene i Ministerrådet.

Forenkle rapportering

Klimapolitikken behandles mer indirekte i denne erklæringen. Stats- og regjeringssjefene ga sin helhjertede støtte til den omfattende forenklingen av bærekraftsrapporteringen som EU-kommisjonen har lagt frem forslag om. Mye av dette er nå i ferd med å bli vedtatt. Og de «ser med glede på Kommisjonens intensjon om å følge dette opp.»

Forenklinger av bærekraftsrapportering er omstridt, fordi mange frykter at dette skal føre til en uthuling av klimapolitikken.

Men det er en bekymring som ikke reflekteres i det EU-toppene ble enige om.

Toppmøtet advarer også Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet mot overregulering og innføring av nye administrative byrder i ny lovgivning eller når vedtatte lover skal gjennomføres.

Toppmøtet gjentar også at det bør rettes «særlig oppmerksomhet mot utfordringene som tradisjonelle industrier står overfor, særlig bilindustrien, skipsfarten, luftfarten og energiintensive industrier, som stål, metaller og kjemikalier.»

Dette er klare svar på de bekymringer som europeisk næringsliv har hatt når det gjelder det grønne skiftet.

En tettere energiunion

Økt global usikkerhet skaper press på energimarkedene. Det gjelder ikke minst krigshandlingene i Midtøsten.

Økte energipriser svekker EUs konkurranseevne. EU importerer nesten all fossil energi. Europeisk næringsliv betaler på grunn av dette, to til fem ganger mer for energi enn konkurrenter i Kina og USA, viste den såkalte Draghi-rapporten.

EU-toppene gjentar viktigheten av å gjøre EU uavhengig av import av energi og «å bygge en ekte energiunion før 2030.»

I praksis betyr en energiunion et fullt integrert og sammenkoblet energimarked i EU som sikrer «trygg forsyning av rimelig og ren energi for alle medlemsstater.»  Dette skal skje via å lage sikre energisystemer og øke EUs egenproduksjon av energi. Det betyr en massiv satsing fornybar energi, men også utbygging av nett for at energi skal flyte mellom medlemslandene. Internt i EU er det en økende erkjennelse av at kjernekraft vil ha en økende betydning i energiforsyningen og å gjøre EU mindre avhengig av import.

Toppmøtet ga også sin klare anbefaling av de forslagene som Kommisjonen har lagt frem for å fase ut særlig russisk gass. Men ba Kommisjonen gi en hjelpende hånd til de medlemslandene som får sin gass fra Russland med alternativer.