Det var i 2019 at et EUs ministerråd første gang vedtok at målet er å skape en energiunion innen 2030. Den skal sikre et rimelig, trygt, konkurransedyktig og bærekraftig energisystem.

Så langt sliter EU med å gjennomføre denne visjonen.

På torsdagens toppmøte ble de 27 stats- og regjeringssjefene enige om å sette alle kluter til for å skape en reell energiunion innen fem år. Dette anser EU-toppene som viktig for nettopp å skaffe innbyggerne og næringslivet tilgang på nok og rimelig energi.

I dag er dyr energi en betydelig trussel mot EUs konkurransekraft.

Mer positiv til kjernekraft

I sluttdokumentet fra EU-toppmøtet heter det at en reell energiunion «krever ambisiøs elektrifisering ved bruk av alle netto-null og lavkarbonløsninger.»

Det er som musikk i ørene for franske og svenske regjeringer, som i EU-sammenheng er de fremste advokatene for mer atomkraft. Lavkarbonløsninger er i EU-sammenheng dekknavn for kjernekraft.

EU avgjør ikke energiform

I EU er det nasjonalstatene som avgjør hva slags energiformer det skal investere i. Kjernekraft (atomkraft) har ikke tilgang til de samme finanserings- eller støtteordninger som fornybar kraftproduksjon. Å få tilgang til disse ordningene står øverst på ønskelisten til kjernekraftlandene i EU.

Målet er at i 2030 skal det minst være 42,5 prosent fornybart i den totale energimiksen i EU.  Det har ført til en betydelig satsing på fornybar energi, noe som for eksempel den svenske energiminister Ebba Busch mener har vært for ensidig og bidratt til volatile priser. Hun ønsker seg mer kjernekraft som basiskraft når den vind- og solavhengige fornybarkraften uteblir.

Energi og konkurransekraft

Næringslivet i EU betaler mellom to og fem ganger mer for energi enn konkurrenter i for eksempel USA. Derfor er toppmøtet tydelig på at «all innsats på EU- og medlemsstatsnivå snarest trappes opp for å bedre beskytte EU-borgere og bedrifter mot høye energikostnader, sikre tilførsel av rimelig og ren energi og bygge en ekte energiunion før 2030.»

Det vises konkret til at dette krever omfattende investeringer i nett for å øke utvekslingen av energi mellom medlemslandene, men også internt i enkelte medlemsland.

Toppmøtet ber om at Kommisjonen, Ministerrådet og Europaparlamentet leverer på disse løftene i 2025. Det vil konkret si at det kommer konkrete lovforslag som følger opp handlingsplanen for billigere energi, som Kommisjonen nylig presenterte.

Forenkling og grønn giv

De siste ukene har EU-kommisjonen levert planer om å forenkle rapporteringsrutinene, blant annet for bærekraft. Forenklingene omfatter EUs taksonomi (regler for bærekraftige investeringer) og direktivet om bærekrafts rapportering for foretak. Begge er innført i Norge gjennom EØS. Regelendringene omfatter også aktsomhetsdirektivet (Sustainability Due Diligence Directive) og karbontollen (CBAM). De to siste er ennå ikke innført i EØS-avtalen.

Toppmøtet sluttet seg til Kommisjonens planer og ønske om å redusere de administrative byrdene for små og mellomstore selskaper med 35 prosent og store selskaper med 25 prosent.

Toppmøtet ga også sin generelle støtte til Kommisjonens foreløpige forslag om å mobilisere mer privat kapital til investeringer i det grønne og digitale skiftet, innovasjon og forsvar. Dette er hjørnesteinen i den spare- og investeringsunionen som EU-kommisjonen la frem denne uken. Den skal senere følges opp med konkrete lovforslag.