EU vil hindre matprissjokk med mer husdyrmøkk og kontantstøtte til bønder

Tirsdag la Kommisjonen frem sin nye handlingsplan for gjødsel. Målet er å sikre at europeiske bønder får tilgang på nok og rimelig gjødsel, samtidig som EU reduserer avhengigheten av import og gassbasert gjødselproduksjon.

Bakgrunnen er enkel: Gjødsel er avgjørende for matproduksjonen. Uten nok nitrogen, fosfor og kalium i jorden blir avlingene mindre, og matprisene øker.

— Matsikkerhet er også gjødselsikkerhet. Europa må produsere mer og avhenge mindre av andre for næringsstoffene som livnærer landbruket vårt, sier landbrukskommissær Christophe Hansen, som tirsdag presenterte planen for EU-parlamentet i Strasbourg.

Men gjødsel er også tett knyttet til sikkerhets- og energipolitikken. Produksjon av nitrogengjødsel krever store mengder naturgass, både som energikilde og råstoff. Når gassprisene nå stiger, stiger også gjødselprisene. Bortfallet av kunstgjødsel fra Midtøsten presser prisene enda mer opp.

Ifølge Kommisjonen importerer EU rundt 30 prosent av nitrogengjødselen den bruker. For fosfatgjødsel er avhengigheten enda større: rundt 70 prosent av behovet dekkes av import av fosfatstein, særlig fra Marokko.

EUs egen produksjonskapasitet for ammoniakk, som er utgangspunktet for mye nitrogengjødsel basert på gass, har falt med nesten 10 prosent de siste årene.

Vil gi kontantstøtte før sommeren

Kommisjonens gjødselplan inneholder både kortsiktig støtte og mer langsiktige grep. Før sommeren skal det legges frem en støttepakke til bønder som rammes hardest av høye gjødselpriser, men beløpet er foreløpig ikke kjent.

Pengene skal hentes fra EUs krisefond for landbruket, som i dag er på 450 millioner euro i året. Kommisjonen lover å øke denne potten «betydelig».

Medlemslandene skal også få større fleksibilitet til å bruke penger fra EUs landbruksstøtte, som i den nåværende perioden er på 55 milliarder euro i året. Det skal åpnes for mer bruk av kontantstøtte og forskuddsbetalinger. Forskjellen på disse to pengepottene er at den første, mindre potten forvaltes av kommisjonen direkte, mens medlemslandene fordeler den store summen over statsbudsjettene.

Forslaget setter et press på forhandlingene om EUs langtidsbudsjett, som nordiske land og Tyskland gjerne vil holde så lite som mulig. Mange aktører ønsker seg at budsjettet skal gå mindre til landbruksstøtte og mer til å blant annet bygge ut fornybar energi.

På lengre sikt vil Kommisjonen mobilisere EU-midler til biogass, biometan, avløpsinfrastruktur og teknologi som kan hente næringsstoffer fra kloakkslam og andre restprodukter. Den vil også gjøre det lettere å bruke biogassrester og gjødsel fra husdyr til å øke avlingene.

Frykter dyrere mat

Kommisjonen sier at det ikke er akutt mangel på gjødsel denne sesongen. Behovet for årets avlinger ser ut til å være dekket. Problemet er neste sesong. Høye priser gjør at mange bønder utsetter innkjøp av gjødsel til 2027-sesongen. Det kan gi logistikkproblemer, lavere gjødselbruk og i verste fall lavere avlinger.

For bøndene er dette et kostnadsspørsmål. Gjødsel utgjør over 7 prosent av innsatskostnadene i EUs landbruk samlet, og opp mot 16 prosent for bønder som dyrker korn og andre åkervekster. Når gjødsel blir dyrere, kan det etter hvert slå ut i matprisene.

Derfor lover Kommisjonen finansiell støtte til særlig utsatte bønder før sommeren. I 2023 var det registrert 9 millioner gårder i EU. Dersom hele potten i EUs landbruksfond skulle fordeles likt per gård, hadde det bare vært 50 euro til hver av dem.

Mer møkk og biogassrester

Den mer langsiktige løsningen er å gjøre Europa mindre avhengig av importert og fossilbasert gjødsel. For å få dette til, skal Kommisjonen se på muligheten for å regulere etterspørselen i europeiske produsenters favør. Blant annet vurderes det å sette et krav til lagring av gjødsel for hvert enkelt medlemsland.

Kommisjonen vil derfor legge bedre til rette for såkalte sirkulære alternativer: husdyrgjødsel, biogassrester, kloakkslam, alger, jordforbedringsmidler og andre biologiske produkter.

Dette er også klimapolitikk. Dersom mer næring kan hentes fra avfall og restprodukter, kan det redusere behovet for fossil gass i gjødselproduksjonen. Samtidig kan bedre gjødselbruk redusere utslipp av lystgass, en kraftig klimagass fra landbruket.

Men flere i Brussel mener planen er for langsiktig. Tiltak med raskere virkning, som å lette på importrestriksjoner for russisk og hviterussisk gjødsel eller bremse karbontollen CBAM, var politisk for vanskelige.

Dette er fordi CBAM er et verktøy som skal sikre at europeiske bedrifter forblir konkurransedyktige, som er en prioritert målsetting i EU. I tillegg er det svært upopulært å åpne for import av gjødsel fra Russland, som kan bidra til å fylle Putins krigskasse.

CBAM blir stående

CBAM er EUs karbontoll. Den skal sørge for at importert gjødsel, stål, aluminium og andre varer betaler for utslipp på omtrent samme måte som europeiske produsenter gjør gjennom EUs kvotesystem ETS.

Bønder og enkelte land har presset på for billigere gjødsel. Men å svekke CBAM ville samtidig undergrave et sentralt klimavirkemiddel. Det er særlig viktig for selskaper som Yara, som har investert i utslippskutt fordi de venter at forurensning skal bli dyrere, også for konkurrentene utenfor Europa.

Yara-sjef Svein Tore Holsether advarte tidligere i år mot å gjøre unntak for gjødsel i CBAM. Han kalte ordningen en «hjørnesten» i EUs klimapolitikk, og sa at grønne investeringer krever forutsigbare regler.

Kommisjonen velger nå en mellomvei. Den setter foreløpig ikke CBAM for gjødsel på pause. Men den vil undersøke hvordan kostnader fra CBAM og kvotesystemet slår ut i gjødselprisene for bønder og i matprisene for forbrukere.