EU ville forby handel av russisk gass – så satte Hellas foten ned

Budskapet var tydelig da EU vedtok å stenge russisk gass ute av unionen: Europa skulle slutte å finansiere landet som angrep Ukraina.

Fra 1. januar 2027 blir det forbudt å importere russisk flytende naturgass til EU. Russisk rørgass skal fases ut senere samme år. Vedtaket ble omtalt som et endelig brudd med avhengigheten av russisk energi.

Men så meldte Hellas seg. Landet er verdens største shipping-nasjon, og flere av selskapene tjener godt på handel av russisk gass.

Da EU-landene i juli skulle vedta en ny pakke med sanksjoner mot Russland, nektet den greske regjeringen å si ja. Hellas krevde at europeiske rederier fortsatt skulle få frakte russisk gass til kunder utenfor EU.

Uten et slikt unntak ville grekerne stanse hele sanksjonspakken.

Etter flere uker med forhandlinger har de andre medlemslandene nå gitt etter. I den 21. runden med sanksjoner gjøres det flere unntak for europeiske selskaper som handler russisk gass.

Elleve spesialskip

Bak den greske motstanden står blant andre rederiet Dynagas. Selskapet har elleve skip på kontrakt med Yamal LNG, Russlands største anlegg for flytende naturgass.

Eieren av Dynagas, milliardær George Prokopiou, har sagt at «Ukraina-krigen er en tragedie for menneskeheten, men skaper muligheter».

Sju av Dynagas-skipene er bygget for å bryte seg gjennom isen rundt Yamal-anlegget i Nord-Sibir. Skipene kan koste rundt 300 millioner dollar hver og er vanskelige å bruke i andre markeder.

Den greske regjeringen til statsminister Kyriakos Mitsotakis hevdet at et transportforbud først og fremst ville ramme europeiske rederier. Russland ville ifølge den konservative regjeringen fortsatt kunne selge gassen ved å bruke selskaper fra blant annet Kina.

En gresk regjeringskilde sa til Reuters at sanksjonene måtte legge størst mulig press på Moskva, uten å skade europeiske bedrifter og arbeidsplasser unødvendig.

– Europa bør ikke ende med å overlate hele næringer eller markedsandeler til aktører utenfor EU, sa kilden, som ikke sto frem med navn.

Samme regjering har tidligere bidratt med på å få en internasjonal karbonavgift for skipsfarten til å havarere, etter hardt press fra USA.

Døren står på gløtt

På tross av smutthullet, er planen fortsatt å stenge døren inn til det europeiske gassmarkedet. Men europeiske selskaper får stå på utsiden og hjelpe Russland med å selge gassen til resten av verden.

Unntaket gjelder langsiktige kontrakter som ble inngått før Russlands fullskalainvasjon 24. februar 2022. Selskapene kan frakte russisk gass til land utenfor EU. De kan også kjøpe og videreselge gassen når kjøpet er knyttet til en slik transport.

Volumene kan heller ikke overstige det hvert selskap fraktet i 2025. Det var et rekordår for russiske gassleveranser til Europa. Unntaket gjelder først til 25. juli 2027. Deretter må EUs ministerråd vurdere forlengelser ett år av gangen.

Unntaksreglene skal gjelde alle europeiske selskaper med gamle nok kontrakter. Det gjelder trolig også energiselskaper som franske TotalEnergies og spanske Naturgy.

Russland bygger egen LNG-flåte

Selv om flere europeiske får lov til å fortsette å handle russisk gass, trengs det fremdeles nye skip til å ta over kapasiteten.

En analyse fra Nord universitets Center for High North Logistics anslo at den tilgjengelige flåten for frakt av russisk LNG ville halveres i 2027, dersom et fullt forbud for europeiske skip ble innført.

En kartlegging fra Financial Times viser nå at Russland investerer massive summer i kjøp og bygging av nye skip. Dette skal bidra med å frakte mer av gassen helt til Asia, som innebærer lengre reisetider for hvert skip. Totalt er det nå 25 russiske skip i LNG-flåten.

Første reelle svekkelse

Resten av sanksjonspakken rammer Russland hardere. EU har blant annet vedtatt tiltak mot flere titalls banker, over 40 nye skip i den russiske skyggeflåten og en rekke selskaper som støtter krigsindustrien.

– For hver sanksjonsrunde strammer vi grepet om Russlands økonomi og evne til å fortsette krigen, uttalte EUs utenrikssjef Kaja Kallas da pakken ble presentert.

Samtidig beskriver Financial Times det greske unntaket som den første reelle svekkelsen av EUs økonomiske sanksjoner mot Russland siden fullskalainvasjonen.