I Norge er flere strømkabler til utlandet omstridt. Det er også hybridkabler fra havvind. Det vil si at strømmen fra havvindprosjekter på norsk sokkel både skal gå til Norge og til land rundt Nordsjøen.

Utbygging av strømnettet i Europa er en forutsetning for at energi skal strømme fritt mellom land og regioner og skape en reell energiunion i EU. Det slås fast i utkastet til «Handlingsplan for rimelig energi», som Energi og Klima har en kopi av.

Det er den danske EU-kommissæren Dan Jørgensen som skal legge frem «Handlingsplan for rimelig energi» den 26. februar. Samme dag kommer en rekke andre planer for å styrke konkurranseevne og det grønne skiftet.

Ifølge EUs beregninger må det investeres 584 milliarder euro i nettløsninger det neste tiåret.

Men dette går for sakte.

I utkastet understreker EU-kommisjonen at bare ved «nye prosjekter, akselerasjon og fullføring av eksisterende, kan Energiunionen realiseres.».

Dette er de fire prosjektene som nevnes spesielt:

• Etablering av et integrert offshorenettverk i Nordsjøen.
• Forsterket integrasjon av de baltiske statene med sentrale og nordlige deler av Europa.
• Øke sammenkoblingsnivået på Den iberiske halvøy med resten av Europa.
• Forbedre sammenkoblingen av landene i Sørøst- og Sentral-Europa.

Peker ut åtte politikkområder

I planen løfter EU-kommisjonen frem åtte ulike områder som den mener skal bidra til å løse en av de store utfordringene for EU: Hvordan skaffe næringslivet og innbyggerne rimeligere energi.

Disse områdene strekker seg fra hvordan bygge ut nett, sikre nok gass til akseptable priser, reformer som styrker forbrukerne og endringer i avgifter og støtteordninger som både skal gjøre energien billigere og øke utbygging av fornybar energi.

Gass vil i flere år være en viktig energikilde i EU. Gassprisen vil definere strømprisen i flere år, selv om fornybar energi bygges ut i høyt tempo.

Lite nytt om atomkraft

På forhånd er det knyttet stor interesse til hva planen vil si om kjernekraft. Særlig fordi Jørgensen selv har en fortid som dansk energiminister og en sterk kjernekraft-skeptiker. Det er ingen nye signaler om dette i dokumentet, der det loves en oppdatering av konsesjonsprosessen for små modulære kraftverk.

Dette er ikke konkrete lovforslag, men en handlingsplan (kommunikasjon) som skal følges opp med nye lover eller endringer av lover senere.

Svært mye av denne handlingsplanen er videreføring av eksisterende tiltak. Her understrekes og gjentas det flere ganger hvor viktig det er at EU lykkes med å bygge en vel fungerende energiunion.

Mye gammelt

Forbrukerne får merke denne planens kombinasjon av gamle og noen nye tiltak. Kommisjonen viser til at energiskattedirektivet gjør det mulig for medlemslandene å senke skattesatsen ned til null for energiintensive industrier og husholdninger.

Kommisjonen foreslår at det kuttes i nettleien, men en må passe på at dette ikke går utover evnen til å investere i nytt nett som er nødvendig. Avgifter på strøm kan kuttes så lenge dette er i tråd med statsstøttereglene, som Kommisjonen varsler at den vil forenkle.

På medlemsstatenes bord ligger det et forslag datert 2021 til endringer i energiskattedirektivet. Det skal gjenspeile EUs klimamål. Kommisjonen dytter på at dette sluttbehandles.

Treg reform av strømmarkedet

Kommisjonen gjentar og understreker en del av styrkingen av forbrukerens rettigheter i strømmarkedet. Mye av dette er kjent fra den alt vedtatte reformen av EUs strømmarked. EUs energibyrå Acer har kritisert EU-landene, fordi de ikke følger opp dette vedtaket.

Et eksempel er å gjøre det lettere å komme seg ut av ufordelaktige energikontrakter. I tillegg forenkle at husholdninger kan gå sammen, produsere egen energi og selge overskuddsenergi i markedet.

Mer investeringer

EU-kommisjonen åpner for støtteordninger og ikke minst en mye mer aktiv bruk av Den europeiske investeringsbanken (EIB).

Ifølge det lekkede dokumentet skal EIB gå inn og garantere for langsiktige fastpriskontrakter (PPA) for fornybar strøm til små og mellomstore bedrifter og kraftkrevende industri. Dette skal sikre disse billigere strøm, men også gjøre det lettere for kraftprodusenter å investere i ny fornybar strøm. Dette er et pilotprosjekt. I dokumentet Energi og Klima har tilgang til, er beløpet som skal stilles til disposisjon, ikke oppgitt.

Importerer høye energipriser

Planen slår fast at EUs avhengighet av importert fossil energi skaper store prissvingninger og høyere transportkostnader for energi. Dette gjør EU mer sårbar overfor eksternt press og usikkerhet i verdensmarkedet.

EUs bruk av gass er redusert med 18 prosent fra august 2022 til mai i fjor. Men hele 90 prosent av den gassen som brukes i EU, importeres. I 2022 brukte EU-landene til sammen 604 milliarder euro på å kjøpe gass – mye fra Russland. Dette var året da gassprisene nådde toppen. Til sammenligning var tallet 163 milliarder euro i 2020, som var et år med billig gass.

I dokumentet slår Kommisjonen fast at gassprisene vil diktere strømprisene også i årene som kommer. Derfor er man i denne planen tydelig på at man må følge nøye med på hva som skjer i gassmarkedet og ha tiltak for å hindre markedsmanipulasjon.

Se til Japan

Kommisjonen gjentar at EU i enda større grad bør bruke sin samlede markedsmakt gjennom innkjøpssamarbeid. Dette har EU allerede forsøkt for gass – og gjentar nå at det kan bli aktuelt for sjeldne mineraler og hydrogen.

«Ved å samle etterspørselen i felles innkjøpsstrategier i samsvar med EUs konkurranseregler, kan EU-kjøpere utnytte sin kollektive økonomiske vekt. Det vil styrke deres posisjon til å forhandle bedre priser og vilkår hos leverandørene,» heter det i dokumentet.

EU-kommisjonen peker i handlingsplanen på hvordan land i Asia går lenger for å sikre seg gass til fordelaktige priser. Japan er et eksempel – landet har hatt en langvarig støttepolitikk for investeringer i eksportinfrastruktur i LNG-produserende land.

«EUs felles kjøpekraft bør utnyttes ved å utforske muligheten for langsiktige kontraktsmessige engasjementer som gjør prisene er mer stabile, hvor EU og/eller medlemslandene støtter EU-importører i å investere direkte i eksportinfrastruktur til utlandet,» heter det i dokumentet.

Dette dokumentet er en av flere oppfølginger av Draghi-rapporten. Der foreslås det at EU bør vurdere å forhandle langsiktige avtaler med Norge. Målet skulle være at Norge vil gi rabatt mot at EU lover å kjøpe gass fra Norge så lenge EU har behov for gass. Dette er ikke med i handlingsplanen.