Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) er nå enige om en reform av EUs strømmarked. Dette vil også omfatte Norge, fordi det er EØS-relevant. Denne reformen bygger på deler av EUs fjerde energipakke, som Norge ennå ikke har innlemmet i EØS.

EU-kommisjonen har fått støtte i hovedtrekkene i den reformen som den la frem i vår. Elmarkedsreformen var et ektefødt barn av energikrisen, der skyhøye gasspriser sendte strømprisen til værs.

Kutte utslipp

Hele formålet med reformen er å sikre at billigere fornybar strøm kommer forbrukerne til gode, gjøre strømmarkedet mer åpent, og ikke minst ha på plass virkemidler som kan settes inn om det blir en ny krise. Det gjelder særlig overfor de økonomisk mest utsatte gruppene.

– Avtalen er gode nyheter. Dette vil bidra til ytterligere å redusere EUs avhengighet av russisk gass, øke fornybar energi og kutte utslipp av klimagasser, sa Spanias økologiminister Teresa Ribera i en kommentar. Det er det spanske EU-formannskapet som har ledet forhandlingene med parlamentet.

• Les Ministerrådets pressemelding her.

I EU er det Kommisjonen som legger frem lovforslag, mens Ministerrådet og Europaparlamentet, med hjelp fra Kommisjonen til slutt forhandler seg frem til felles posisjoner som så blir den endelige loven. Det er dette som kalles «trilog.»

Kampen om atomkraftens rolle

Det var både i Europaparlamentet og i Ministerrådet stor uenighet om atomkraftens rolle. Frankrike, som er atomkraftstormakten i Europa, presset på for å få en økt anerkjennelse av atomkraftens rolle. Tyskland, som har avviklet sin atomkraft, sto imot.

Kompromisset som medlemslandene landet på, er det som nå blir lov i EU. Frankrike får en åpning for å støtte oppgradering av sine atomkraftverk, men dette skal ikke føre til at fransk industri får betydelige kraftsubsider. Det siste var en forutsetning for tysk støtte.

Hva er fornybart?

Enigheten åpner for betydelige støtteordninger for ny fornybar energi og atomkraft. Med fornybar menes det her sol, vind, vannkraft uten reservoar, geotermisk energi og i tillegg ny atomkraft. Der disse bygges ut med offentlig støtte, skal det brukes såkalte «toveis differansekontrakter (CfD),» eller tilsvarende ordninger.

Kommisjonens pressemelding om kompromisset her.

EU opprettholder skillet mellom såkalt elvekraft og kraft fra store dammer når det gjelder muligheten for å bruke differansekontrakter (CfD).

Differansekontrakter betyr i praksis at utbygger sikres en minstepris for strømmen. Faller prisen under dette gulvet, dekker det offentlige mellomlegget. På den andre siden er det slik at dersom prisen går over et visst nivå, tilfaller de økte inntektene det offentlige. De økte inntektene til staten skal brukes til å redusere prisene for forbrukerne, det vil si husstander og små og mellomstore bedrifter.

• Les også: NVEs bekymring for vannkraftens stilling i EU og andre norske innspill til reformen.

Støtte til oppgradert atomkraft

Det nye som medlemslandene krevde, og som kommer Frankrike i møte, er en økt fleksibilitet for bruk av de økte inntektene som staten kan få ved bruk av CfD-kontrakter. De kan betales tilbake til forbrukerne, men de kan også brukes til å finansiere strømstøtte eller investeringer for å redusere strømutgifter for sluttbrukere, som kan være industri. Her ligger muligheten til å bruke noe av disse økte inntektene til å oppgradere franske atomkraftverk, men det skal skje på vilkår Kommisjonen skal overvåke spesielt.

Et annet virkemiddel for mer stabile priser er bruken av langsiktige kontrakter. Medlemsstatene kan la kjøpere og selgere inngå langsiktige kontrakter, såkalte «Power purchase agreements» (PPA). Det betyr at man handler strømmen utenfor børs og dermed unngår de største svingningene. Dette fremheves som et virkemiddel for å sikre mer stabile strømpriser, særlig for de større aktørene.

Krisemekanisme-prisen

Det var en rekke EU-land som før forslaget ble presentert, argumenterte for mer omfattende inngripen i elmarkedet. Kommisjonen foreslo ikke dette i mars, prosessen i parlamentet og Ministerrådet viser at dette ikke er gangbare forslag.

Derimot er det kommet på plass en krisemekanisme som kan settes inn dersom strømprisen over en viss tid er unormalt høy i hele EU eller i regioner. Da kan EU gripe inn i markedet og diktere prisen for en periode. Det er medlemslandene etter forslag fra Kommisjonen som kan utløse denne krisemekanismen.

Dette ligner det som medlemslandene alt har i krisemekanismen for gass, og som Kommisjonen også har foreslått skal gjøres permanent.

Mer sosial reform

I de nye reglene for elmarkedet blir det åpnet for at medlemsstatene kan forby leverandører å kutte strømmen til de økonomisk svake som ikke har råd til å betale. Det samme gjelder at de ikke kan kutte strømmen mens det pågår en konflikt om betalingen.

Saksordfører for saken i parlamentet, Nicolás González Casares som representerer sosialdemokratene, understreket at dette nå er blitt en mer sosialt rettferdig markedsreform.

Tiltak mot markedsmanipulasjon

En del av den samme pakken er tiltak mot markedsmanipulasjon og innsidehandel i EUs indre strømmarkedet. Dette ble Europaparlamentet og Rådet allerede enige om for en måned siden. Her får EUs energibyrå Acer til dels nye og videre fullmakter til å etterforske saker som involverer flere EU-land.

Les mer om dette her.

Målet med dette er å styrke forbrukernes rettigheter og ha et regelverk som kan hindre misbruk av markedsmakt.

Acer vil få rettigheter til å gjennomføre inspeksjoner i trading- eller kraftselskaper, økte muligheter til å få utlevert informasjon, og kan også tilbakekalle autorisasjoner.

Nå kommer medlemsstatene til å finlese det som er inngått mellom Europaparlamentet og Ministerrådet. Formelt skal det som er fremforhandlet vedtas endelig av Europaparlamentet og Ministerrådet. Noe som vanligvis er en formalitet. Det har skjedd tidligere at noen har satt bremsene på i Ministerrådet om de ikke har vært fornøyd med det endelige resultatet.