Den norske kraftbransjen sammen med LO og NHO støtter hovedlinjene i reformen av markedet for strøm som Kommisjonen la frem i mars. Olje- og energidepartementet (OED) sendte Kommisjonens forslag ut på høring 17. mars og høringsfristen gikk nylig ut.

Totalt 16 bedrifter, organisasjoner, departementer og en privatperson har svart på høringen og kommet med innspill.

• Dette foreslår Kommisjonen:Liten og kvikk reform skal hindre prissjokk.

Det nesten alle understreker, er at de er tilfredse med at Kommisjonen ikke rører prinsippet med marginalpris. Det betyr at markedsprisen for energi fortsatt skal settes av produksjonskostnaden for den dyreste enheten. Siden høsten 2021 har den dyreste gassen brukt i gasskraftverk i Europa satt strømprisen.

Sikre lavere priser og investeringer

Målet med denne reformen, sett fra EUs side, er å sikre stabile lave energipriser uten at det går ut over investeringene i fornybar energi. Kommisjonen foreslår ingen omfattende inngripen i markedet for elektrisitet, men håper justeringer skal stabilisere prisen.

Vannkraft og annen fornybar kraft

Kommisjonen åpner for betydelige støtteordninger for ny fornybar energi og atomkraft. Med fornybar menes det her sol, vind, vannkraft uten reservoar, geotermisk energi.

Der disse energikildene og atomkraft bygges ut med offentlig støtte, skal det brukes såkalte «toveis differansekontrakter.» Det betyr i praksis at utbygger sikres en pris for strømmen. Faller prisen under dette gulvet, dekker det offentlige mellomlegget. På den andre siden er det slik at dersom prisen går over et visst nivå, tilfaller dette det offentlige.

Forskjellsbehandling av vannkraft med magasin og elvekraft skaper en utfordring for Norge som kommer tydelig frem i noen av høringssvarene.

• Les også:Norge vil slå ring om vannkraften

NVE: Etterlyser vannkraften

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det ikke er naturlig at vannkraft med magasin omfattes av toveis differansekontrakter. Men legger til: «Vi vil allikevel presisere at det er uheldig hvis vannkraft med magasinkapasitet hverken er inkludert i støtteordninger som omfatter alle andre kategorier ny fornybar kraftproduksjon eller i støtteordninger som gjelder lagring.»

I forslaget er vannkraft med magasin heller ikke omfattet av støtteordninger for lagring av energi.

NVE viser til at «vannkraft med magasinkapasitet er den viktigste fleksibilitetsressursen for balansering av det norske kraftsystemet og også svært viktig i nordisk sammenheng.»

«Gitt en fremtid med større andel væravhengig kraftproduksjon blir tilgang til fleksibilitet viktigere for å balansere kraftsystemet til enhver tid. Ulike fleksibilitetsressurser bør likebehandles i regelverket, slik at de mest effektive løsningene tas i bruk», heter det i høringsuttalelsen som er undertegnet av vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

LO har endel av de samme bekymringene for vannkraft med magasinkapasitet og etterlyser likebehandling av fornybare ressurser.

Å Energi peker også i sin uttalelse på at OED må påse at vannkraftens interesser ivaretas.

Forbrukernes rettigheter

Selv om det er en gjennomgangsmelodi i alle uttalelsene, unntatt fra Nei til EU, at de støtter hovedtrekkene i reformen, er det flere som har innsigelser mot detaljer.

Fornybar Norge, som er interesseorganisasjonen til bedrifter som produserer fornybar energi, er kritisk til deler av forslagene som skal styrke forbrukernes rettigheter. For eksempel foreslår EU-kommisjonen at alle forbrukere skal ha rett til å inngå fastprisavtale med minst ett års varighet med minst en strømleverandør. Kravet gjelder bare strømleverandører med over 200.000 sluttbrukere.

Færre europeiske regler

Fornybar Norge er «negative til en slik regel på europeisk nivå. Det europeiske regelverket bør først og fremst sikre at konkurransen i sluttbrukermarkedet er god, slik at strømleverandørene kan levere det forbrukerne etterspør.»

Et annet eksempel er forslaget om å gi alle forbrukere rett til mer enn ett måle- og avregningspunkt.

«Å installere flere måle- og avregningspunkt vil innebære kostnader, og Fornybar Norge mener at en utvikling med mer enn ett måle- og avregningspunkt kan gjøre systemet enda mer komplisert for forbrukerne,» skriver Fornybar Norge.

Fjerde energipakke

Fornybar Norge peker også på at EUs reform innebærer en oppdatering av fjerde energipakke. Dette er den pakken med EU-direktiver som Norge ennå ikke har innlemmet i EØS-avtalen og som splitter regjeringen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sa i sin EØS-redegjørelse i Stortinget 2. mai at det er for tidlig å si noe om når Stortinget får denne saken til behandling. Men i flere av høringssvarene, blant annet fra Statkraft, etterlyses det rask innføring av nytt regelverk i EØS. Det understrekes at det er viktig at Norge kommer ajour med EUs regelverk på energiområdet.

Du finner alle høringsuttalelsene her.

Behandling i EU

Nå skal OED, på bakgrunn av høringen, meisle ut norske posisjoner som de skal bruke når prosessen i EU skal påvirkes. I EU er denne saken nå til behandling i Europaparlamentet og i Ministerrådet (medlemslandene) som skal fatte sine beslutninger. Deretter skal de to EU-institusjonene forhandle seg frem til enighet som blir lov i EU. Etter planen skal denne reformen av EUs markedsdesign være endelig vedtatt i løpet av høsten.

Denne saken ble oppdatert 05.05.23 med opplysninger om at kravet til at forbrukere kan inngå fastprisavtale bare gjelder selskaper med mer enn 200.000 sluttbrukere.