Kina-importen øker: – En norsk og europeisk kollektiv fallitt

Norge importerer stadig flere kinesiske elbiler, solcellepaneler og batterier, samtidig som EU forsøker å verne om egen industri. At Norge er så åpent overfor Kina, ser ut til å skape irritasjon både i EU-kommisjonen og i fremtredende medlemsland som Tyskland og Frankrike.

Neste uke reiser næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) med en hel næringslivsdelegasjon til Beijing for å «styrke norsk eksport». Importen fra Kina til Norge har det siste året økt seks ganger raskere enn generell import til Norge, og i 2026 ligger Norge an til å ha et handelsunderskudd på 100 milliarder kroner overfor stormakten.

Myrseth har ikke besvart Energi og Klimas henvendelser om mulige avhengigheter overfor Kina. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Thomas Boe Hornburg henviser til Næringsdepartementet.

Regjeringen lovet i sin nasjonale sikkerhetsstrategi fra mai 2025 å kartlegge importavhengigheter i næringer som er viktige for sikkerhet og verdiskaping, men resultatene lar seg foreløpig vente på seg. I mellomtiden har importen av strategiske varer som elbusser, batterier og elektroder fra Kina skutt i været.

Etterlyser bevissthet

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Hans Jørgen Gåsemyr, råder regjeringen til å gå grundig gjennom handelsforholdet med Kina.

– Vi må forholde oss til det som sannsynligvis er i ferd med å bli verdens største økonomi, og som er ledende på veldig mange områder, men da må vi unngå å være blåøyde og naïve, og veldig bevisste på hva vi slipper kinesiske aktører til på, sier Gåsemyr.

– Det er åpenbart risiko forbundet med mange teknologirelaterte varer og tjenester. Her er det en vei å gå med presisering av faktisk risiko og hvordan data samles og behandles og hvem som har tilgang til hva, legger han til.

Må rydde opp i relasjonen til EU

Gåsemyr anbefaler at norske myndigheter bør rydde opp i relasjonen til EU, dersom de skal unngå å måtte bygge opp nye ordninger når det gjelder handelsforhold med Kina alene.

Norge deltar som kjent ikke i EUs tollunion, og det er uklart når og hvordan Norge skal delta i europeiske regelverk som industriloven IAA og krav til screening av investeringer. I Europaparlamentet diskuteres nå et forslag om å lagre, investere i og overvåke tilgangen på kritiske materialer, skriver Financial Times.

– Når Norge står utenfor en del av de investerings- og handelssikkerhetsmekanismene som EU jobber med, er vi nødt til å lage de ordningene parallelt eller på egen hånd, med mindre man inngår nye avtaler som legger opp til at Norge skal være med på mer av det EU gjør, sier Nupi-forskeren.

Både Norsk industri og NHO har advart mot at Norge kan havne på utsiden av EUs tiltak mot Kina. De etterlyser henholdsvis en nasjonal strategi, og «permanente og langsiktige løsninger for et tettere samarbeide om EUs politikk for økonomisk sikkerhet».

– Det som nå framstår som en noe rotete relasjon til EU, hva vi er med på og ikke med på, og hva vi skal være med på videre, er ikke heldig for å utvikle en effektiv politikk, verken i relasjon til Kina eller USA, kommenterer Gåsemyr.

Kina kan stramme til

Forskeren anbefaler også at hver enkelt bedrift bør forsøke å finne flere nye leverandører, I stedet for å la avhengighetene av Kina vokse. Risikoen er at norske bedrifter kan rammes av kinesisk misnøye.

– Norge kan oppleve at Kina kan velge å markere misnøye ved å vri til på det økonomiske området. Det har skjedd i noen grad under årene med Nobelkonflikt. Man så det spesielt på laks og noen andre næringer som opplevde innstramminger, påpeker forskeren.

Han beskriver et Kina som nærmest ustanselig inntar dominerende posisjoner innen strategiske industrier og verdikjeder, mens Europa og Norge har mistet terreng.

– Det er grunn til å tenke mye hardere gjennom hvorfor vi ikke er bedre posisjonert i de industriene og teknologiene som i dag betyr mest. Det er både en norsk og en europeisk kollektiv fallitt at man ikke har evnet å se, peke på, og styre etter de teknologiene og industriene som faktisk vil bety mest.

Hvis vi vil kjempe oss tilbake, må vi tenke mer som kineserne, tror Gåsemyr.

– Dette er noe vi kan jobbe med, men da snakker vi om en mer aktiv industripolitikk, teknologipolitikk og økonomisk sikkerhetspolitikk. Paradokset blir da at vi også nærmer oss en kinesisk måte å styre økonomien på.

Les også:

Tyskland har snudd i møte med «Kina-sjokket 2.0»