Konkurransekraft og sikkerhet skal dominere EU de neste 18 månedene
Mer sikkerhet og konkurransekraft og mindre oppmerksomhet mot grønn omstilling. Det er de klare prioriteringene til de tre neste EU-formannskapene.
Polen setter sitt preg på EUs rådsbygning i Brussel. Fra nyttår holder de dette halvåret i EUs formannsklubbe. Foto: EUs medietjeneste
Polen overtok fra nyttår det halvårlige formannskapet i EU. Deretter er det Danmark før Kypros skal holde i formannsklubben første halvår 2026.
Før jul presenterte de tre landene et felles dokument for de neste 18 månedene. EU-formannskapet betyr at man leder forhandlingene om EU-lover mellom EU-landene (Ministerrådet) og forhandlingene med Europaparlamentet om de endelige lovtekstene. I praksis betyr dette at et formannskapsland har betydelig innflytelse på tempo i EUs lovgivningsprosess og hva som prioriteres.
Konkurransekraft og sikkerhet
Det 10 sider lange dokumentet reflekterer tydelig det som også er EU-kommisjonens prioriteringer. Det er bare Kommisjonen som kan foreslå nye lover i EU.
Signalene er tydelige. EU vrir nå oppmerksomheten over til sikkerhet i et bredt perspektiv, i tillegg er unionen opptatt av å styrke EUs konkurransekraft.
I fjor fikk EU-kommisjonen en omfattende rapport, laget av Italias tidligere statsminister Mario Draghi. Den tegnet et ganske dystert bilde av sitasjonen for EU som sakker akterut i forhold til Kina og USA. Dyrere energi i EU enn i USA og Kina svekker industrien i EUs konkurransekraft.
På det militære området er det særlig samordning av forsvarsindustrien som er viktig. EU har nå en egen kommissær med ansvar for dette.
De tre landene understreker støtten til Ukraina både økonomisk og militært. De vil også ha økt oppmerksomhet om konflikten i Midtøsten, ikke minst når dert gjelder humanitær hjelp. De tre landene peker også på viktigheten av samarbeid med Storbritannia og USA.
Grønt press
De tre landene understreker i fellesdokumentet at oppmerksomheten er rettet mot å gjennomføre de omfattende klimalovene som EU har vedtatt gjennom «Fit for 55» og «Repower EU.» Dette er lover som skal sikre at EU kutter 55 prosent av utslippene i forhold til 1990-nivå innen 2030.
En av de mest kontroversielle klimasakene som kommer opp alt dette året, er klimamålet for 2040. EU-kommisjonen har signalisert at den vil foreslå 90 prosent kutt i 2040 i forhold til 1990 som et lovbestemt mål.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Mange medlemsland er skeptisk og dokumentet fra de tre reflekterer dette. De vil at dette må gjennomføres på en rettferdig måte. Det må ikke svekke konkurranseevnen og være kostnadseffektivt.
20. januar tiltrer Donald Trump som USAs president. Det betyr at EU mister USA som en alliert i de internasjonale klimaforhandlingene. Men de tre landene er tydelige på at EU må beholde sitt lederskap på den globale klimascenen.
Nye initiativ
Allerede 19. februar er det ventet at Kommisjonen legger fram politiske signaler om hvordan landbruket skal bli mer klimavennlig. Dette er en vanskelig sak. De tre landene, der Danmark og Polen er betydelige landbruksland, har samlet seg om ganske fromme ønsker: De vil «fremme et konkurransedyktig og bærekraftig landbruk.»
I slutten av februar skal EU-kommisjonen legge frem en melding (kommunikasjon) om Clean Industrial Deal. Her skal Kommisjonen lette på sløret om hvordan den skal gjøre livet enklere for næringslivet, sikre tilgang på strategiske råvarer, styrke etterspørselen etter europeiske produkter, sikre rettferdig omstilling og gi noen svar på hvordan EUs globale konkurransekraft skal sikres. I tillegg – og det er i seg selv et stort tema – hvordan finansiere den grønne omstillingen.
De tre landenes program reflekterer dette i sine målsettinger. Men bak ord som å «utvikle en sirkulær og ressurseffektiv økonomi,» skjuler det seg tøffe politiske prioriteringer som de tre landene skal lose igjennom i Ministerrådet.
Mer energi
EU har ambisiøse mål for utbygging av fornybar energi. Men de sliter med lang konsesjonsbehandling, noe nylig vedtatte lover skal hjelpe på. Men det betyr at de nye reglene i den tredje versjonen av EUs fornybardirektiv må gjennomføres raskt i EU-landene. For å påskynde prosessen, har EU nedsatt en ekspertgruppe som også Norge deltar i.
De tre landene etterlyser også mer grenseoverskridende investeringer i fangst, transport og lagring av CO₂.
De tre landene mener dette er viktig, og de vil bygge det de kaller en ekte energiunion. Det betyr i praksis friere flyt av energi i EU. Dette vil også bety økt elektrifisering. Noe som igjen krever store investeringer i nett, lagring og mellomlandsforbindelser.
I de siste årene har EU vært rammet av klimarelaterte naturkatastrofer som sommerens flom i Spania. De tre landene peker på at EU må jobbe mer med å begrense klimarisiko og skader.