Naturvernseier i Førdefjordsaken – men staten kan få et nytt argument
Høyesterett har forkastet statens anke i Førdefjord-saken. Dermed blir dommen fra Borgarting lagmannsrett stående: De fire tillatelsene gitt i 2016, 2021, 2022 og 2023 til gruvedrift i Engebøfjellet og deponering av gruveavfall i Førdefjorden er ugyldige.
– Dette er en historisk seier for Førdefjorden, naturen og miljøbevegelsen. Statens tillatelse til dumping av 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden er ulovlig. Vi har hatt rett hele tiden! Nå må dumpingen stanse umiddelbart, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen i en pressemelding.
Saken gjelder Nordic Minings planer om å utvinne rutil og granat fra Engebøfjellet i Sunnfjord. Overskuddsmassene fra gruvedriften skal etter planen deponeres i Førdefjorden, som er en nasjonal laksefjord.
Dommen er et nederlag for staten, og kan få konsekvenser for andre, liknende saker. Også ved Nussir-gruven i Repparfjorden planlegges det gruvedumping i fjorden. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet hevder også her at dumpingen er ulovlig.
I slutten av april besluttet ESA at de åpnet sak mot staten for brudd på EUs vanndirektiv i både Førdefjorden og i Repparfjorden.
Høyesteretts dom er ikke nødvendigvis siste ord i hverken Førdefjorden eller Repparfjorden.
Handlet om unntaksvilkår
Høyesteretts flertall slår fast at sjødeponiet vil forverre miljøtilstanden i fjorden. Etter vannforskriften, som gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett, kan en slik forringelse bare tillates dersom strenge unntaksvilkår er oppfylt.
Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var dermed om prosjektet var begrunnet i «tvingende allmenne hensyn». Staten viste blant annet til økonomiske ringvirkninger, arbeidsplasser, bosetting og lokal næringsutvikling.
Det var ikke nok.
Lokaløkonomi veide ikke tungt nok
Høyesterett åpner for at økonomiske hensyn i noen tilfeller kan inngå i vurderingen. Men retten legger til grunn at vanlige næringsøkonomiske og lokale samfunnsøkonomiske fordeler ikke uten videre er nok til å gjøre unntak fra forbudet mot forringelse av vannmiljøet.
170 nye arbeidsplasser og bosetting i Sunnfjord ble vurdert som positive effekter. Likevel mente Høyesterett at staten ikke hadde vist at disse hensynene hadde stor nok tyngde til at de kunne rettferdiggjøre miljøinngrepet i Førdefjorden.
Retten legger også vekt på EFTA-domstolens rådgivende uttalelse. Den sier at terskelen for å vise til økonomiske hensyn som «tvingende allmenne hensyn» er høy. Slike hensyn må ha en bredere samfunnsmessig betydning enn den private eller lokale økonomiske gevinsten ved prosjektet.
Kan komme ny tillatelse
Høyesterett tar samtidig ikke stilling til klima- og miljødepartmentets tillatelse fra 2025 er gyldig, og om Nordic Mining kan få en ny tillatelse på et senere tidspunkt.
Regjeringsadvokaten har etter dommen gitt uttrykk for at den ikke nødvendigvis innebærer at driften må stanse umiddelbart.
– Staten vil selvsagt følge opp dommen lojalt og som Høyesterett skriver, gjøre en ny vurdering av saken. Dette betyr ikke umiddelbar stans av deponeringen, og selskapet kan fortsette driften med de strenge miljøkravene som gjelder, sier regjeringsadvokat Karen Mellingen i en epost til NTB.
– Den norske regjeringen har gitt urokkelig støtte til Engebø-prosjektet for rutil og granat, og anerkjenner prosjektets geopolitiske betydning for Norge og Europa. Vi er trygge på at regjeringen vil sikre at prosjektet kan fortsette driften som planlagt, sier Finn Ivar Marum, administrerende direktør i Nordic Mining.
Det mest nærliggende sporet for en ny vurdering er forsyningssikkerhet.
Nye EU-regler for å styrke forsyningssikkerhet
I den opprinnelige tillatelsen fra 2016 var ikke europeisk tilgang på kritiske råvarer et sentralt argument. Med situasjonen i Europa i 2026, vil det derimot kunne stå sentralt.
EU vedtok i 2024 en egen lov for kritiske råvarer (Critical Raw Materials Act, CRMA), som skal redusere Europas avhengighet av importerte kritiske råvarer. Titanmetall er på EUs liste over strategiske råvarer, og brukes blant annet i luftfart, forsvar, romfart og annen høyteknologisk industri.
I en resolusjon fra 2025 om å ikke omgjøre tillatelsene gitt til Nordic Mining I 2016, 2021 og 2023, viser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) eksplisitt til denne nye loven. Denne resolusjonen var ikke gjenstand for miljøorganisasjonene sitt søksmål, og Høyesterett har derfor ikke tatt stilling til de nye argumentene.
EU-kommisjonen har også sent i 2025 lagt frem RESourceEU, en handlingsplan som skal styrke europeisk tilgang på kritiske råvarer. I tillegg har Kommisjonen i 2026 publisert en veileder om hvordan vannregelverket skal praktiseres ved tillatelser til blant annet gruveprosjekter. Veilederen peker på at kritiske råvarer og forsyningssikkerhet kan være relevante hensyn i vurderingen av nye prosjekter.
Dette kan gi staten et sterkere grunnlag enn i 2016, dersom den ønsker å fortsette å gi tillatelse til gruvedumping.
Selger til amerikanske og japanske selskaper
Men bildet er ikke entydig. Det er ikke gitt at EUs lov for kritiske råvarer og vannregelverket vil tale til selskapene og den norske stats fordel.
CRMA er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Norge er derfor ikke direkte bundet av forordningen på samme måte som EUs medlemsland. Den kan likevel være relevant som uttrykk for EUs vurdering av hvilke råvarer som har strategisk betydning.
Det samme gjelder utviklingen i EUs vannregelverk. Kommisjonens veileder er ikke bindende rett. Den sier også uttrykkelig at den ikke endrer reglene i vanndirektivet. Dersom staten skal bygge en ny tillatelse på forsyningssikkerhet, må den fortsatt gjøre en konkret vurdering etter vannforskriften og dokumentere at vilkårene for unntak er oppfylt.
Vil blokkere norsk gruvedumping fra Brussel
Et annet mulig svakt punkt i Nordic Minings sak er hvor rutilet de graver ut faktisk skal selges.
Selskapet har inngått langsiktige salgsavtaler for rutil. Den ene er med japanske Iwatani Corporation. Den andre er omtalt som en avtale med en større pigmentprodusent, og i nyere selskapsrapportering som en amerikansk pigmentprodusent.
Det kan svekke argumentet om at sjødeponering i Førdefjorden er nødvendig for å styrke europeisk forsyningssikkerhet.
Brukes i maling og jetmotorer
Rutil kan brukes i produksjon av både titandioksid-pigment og titanmetall. Førstnevnte brukes til å lage maling. Sistnevnte brukes i svært mange strategiske sektorer, for eksempel til å lage jetmotorer. Men dersom produksjonen i praksis er bundet opp til japanske og amerikanske aktører, må staten forklare hvorfor prosjektet likevel er nødvendig for europeiske strategiske verdikjeder.
Det avgjørende spørsmålet i en eventuell ny tillatelse blir derfor ikke bare om titan er viktig for Europa. Det blir om rutilen fra Engebø faktisk bidrar til europeisk forsyningssikkerhet på en måte som er tungtveiende nok til å rettferdiggjøre forringelse av vannmiljøet i Førdefjorden.
Høyesteretts dom stenger ikke nødvendigvis den døren, men den hever terskelen.