Etter Klimameldingen: Hvordan unngå at klimapolitikken bare hangler videre?

– Nok en tapt mulighet, lød det nylig fra klimaforskere her på Energi og Klima – etter Stortingets behandling av Klimameldingen og Norges klimamål nå i juni.
Stortinget valgte å se bort fra Miljødirektoratets anbefalinger og vedtok et nytt klimamål som innebærer at Norge skal kutte utslipp med minst 70-75 prosent innen 2035, men uten et eget mål for utslippskutt i Norge. I siste time fikk Venstre inn at vi i Norge skal planlegge for at klimamålet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU.
En lang rekke forslag med konkret, virkningsfull klimapolitikk – i hovedsak fremmet av SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF – ble nedstemt av flertallet. Dermed lar Norges nødvendige taktskifte mot raskere omstilling og utslippskutt fremdeles vente på seg.
Så: Hva kan og bør gjøres for å unngå at klimapolitikken bare hangler videre? Hvilken politikk bør det nye Stortinget som velges i september fremme for å sikre at staten, fylkeskommuner og kommuner – og privat næringsliv – likevel tar ansvar for å omstille seg og kutte utslipp?
Og: Hvordan kan vi følge opp Stortingets bestilling om et nytt mål om klimafinansiering slik at vi i størst mulig grad bidrar til utslippskutt og omstilling i utviklingsland?
Dette er tema når Norsk klimastiftelse inviterer til Klimafrokost.
Tid: Onsdag 25. juni, kl. 08:00–10:00. Vi serverer god frokost fra kl. 07.30.
Sted: Rococo-salen, Grand Hotel, Karl Johans gate 31 i Oslo – og digitalt.
Klimafrokosten er åpen for alle, – du kan melde deg på for fysisk deltagelse her, eller følge med direkte her på Energi og Klima.
Program:
Norsk klimapolitikk og Norge
- Hva var det viktigste som ble vedtatt og ikke vedtatt i Stortingets behandling av Klimameldingen? Hva kan og bør det nye Stortinget gjøre for å kutte utslipp og omstille Norge raskere? Ved Stig Schjølset, daglig leder i ZERO.
- Hva betyr Stortingets vedtak for den norske klimapolitikken? Hvordan kan vedtakene omsettes til praktisk politikk slik at det leder til utslippskutt i Norge? Ved Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant for Venstre og tidligere Klima- og miljøminister.
- Hvor er de største manglene i vedtakene om Klimameldingen? Hvordan burde politikken vært lagt om? Hvordan kan det nye Stortinget rette opp disse? Ved Ingrid Liland, nestleder i MDG.
Norsk klimapolitikk og verden:
Vi tar utgangspunkt i Stortingets vedtak i forbindelse med Klimameldingen der følgende ble vedtatt: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering».
- Slik kan Norge bidra til å unngå enorme utslipp i vekstøkonomier gjennom å skalere opp investeringer i lønnsomme fornybarprosjekter. Ved Bjørnar Baugerud, leder for Klimainvesteringsfondet, Norfund.
- Slik bør Norfund oppskaleres: Stortinget har bedt regjeringen styrke Norfunds Klimainvesteringsfond. Måten det gjøres på, er avgjørende. Innlegg ved Eirik Mofoss, daglig leder i Langsikt, basert på det nye notatet «Slik bør Norfund oppskaleres – klimafinansiering gjort riktig».
- I samtalepanelet deltar Margrethe Lahnstein, regionssekretær i NU, Ingrid Liland(MDG) og Sveinung Rotevatn (Venstre).
- Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima, kommenterer og oppsummerer.
Les mer om Norges klimamål:
Energi og Klima har skrevet flere saker om arbeidet med Norges klimamål for 2035 og Klimameldingen, her er noen utvalgte:
- Nyhet:Venter ikke på EU: Norge vil sende nytt klimamål til FN så raskt som mulig
- Podkast:Nytt klimamål: Hva betyr Venstres seier?
- Kommentar:Klimapolitikken kommer til å hangle videre som før
- Podkast:Kun ett av 178 forslag var alle enige i
- EU-avtalen: LO og NHO legger press på regjeringen: Oppdater klimaavtalen med EU
- Høringen: Bred støtte til ambisiøst 2035-mål
- EU-avtalen: LO og NHO legger press på regjeringen: Oppdater klimaavtalen med EU
