Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Havsirkulasjonssystemet i Nord-Atlanteren svekkes

En studie som torsdag ble publisert i Nature Geoscience og omtalt i The Guardian, viser at havsirkulasjonssystemet i Nord-Atlanteren, AMOC, er på sitt svakeste på minst 1000 år. Stefan Rahmstorf, som er forsker ved instituttet for klimaforskning i Potsdam, er en av forfatterne bak studien. Han sier til The Guardian at sirkulasjonen er redusert med 15 prosent, og at virkningene allerede er merkbare.

– I de neste 20-30 årene er det sannsynlig at den svekkes ytterligere, og det vil uten tvil påvirke været. Vi vil se en økning i stormer og hetebølger i Europa, og havstigning på østkysten av USA, sier Rahmstorf.

Forskere har lenge sagt at en svekkelse av AMOC vil være et resultat av global oppvarming. Konsekvensene kan bli katastrofale. Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen er begge deler av dette systemet.

Rahmstorf sier at vi risikerer å trigge et vippepunkt i dette århundret.

– Det er ekstremt usannsynlig at vi allerede har trigget vippepunktet, men hvis vi ikke stopper oppvarmingen, så blir det mer sannsynlig at vi trigger det, sier han til The Guardian.

Hvis du vil vite mer om havsirkulasjonssystemet i Nord-Atlanteren, AMOC, så les dette ekspertintervjuet med professor Ulysses S. Ninnemann ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen. Endringer i dette havsirkulasjonssystemet er et av mange mulige vippepunkter i klimasystemet som er omtalt i <2c-notatet Klimastiftelsen nylig har gitt ut.

Drax dropper gass

Drax, som er en av de største kraftprodusentene i Storbritannia, dropper planer om å bygge et stort nytt gasskraftverk. Prosjektet, som har vært på trappene siden 2017, ville vært Europas største gasskraftverk med en kapasitet på 3,6 GW. Selskapet opprettholder imidlertid planer om å bygge flere mindre gasskraftverk som skal levere strøm når det ikke er tilstrekkelig produksjon fra fornybare kilder. Drax har satset stort på å erstatte kull med biomasse, en strategi som stadig blir mer omdiskutert.

Carbon Tracker Initiative har akkurat lansert en rapport som anbefaler Storbritannia å satse på andre ting enn gasskraft når forsyningssikkerheten skal ivaretas samtidig som klimamålene skal nås. En miks av fornybare kilder og batterier kan bli billigere enn gasskraftverk, konkluderer rapporten.

Iberdrola vil investere 150 milliarder euro

Spanske Iberdrola er sammen med italienske Enel de to selskapene som har presentert de mest ambisiøse investeringsplanene for det kommende tiåret. Iberdrola varslet denne uken at selskapet vil investere 150 milliarder euro i fornybar energi, batterier og hydrogenproduksjon frem til 2030. Iberdrola ønsker også å få «sin del» av EUs koronakrise-penger – blant annet til grønn hydrogen, elektrifisering av oppvarming i boliger, flytende offshore vindkraft og pumpekraftverk.

I Spania er det for øvrig satt nye rekorder i lave priser for vind- og solenergi i den siste auksjonen.

Skolebussene i USA blir elektriske

Elektriske skolebusser gjør sitt inntog i USA. Et distrikt utenfor Washington DC, Montgomery County, har inngått den hittil største kontrakten om innføring av el-busser til frakt av skoleelever. Avtalen innebærer en 16-årig leasingavtale om 326 busser, verdt 169 millioner dollar. Biden-administrasjonen vil bruke offentlige innkjøp til å fremme overgangen til elektrisk mobilitet. Skolebussene kan, når de er parkert, også brukes til å stabilisere el-nettet.

Flere klimaresolusjoner på generalforsamlinger

Stadig flere selskaper blir utfordret gjennom «klimaresolusjoner» på generalforsamlingene, skriver Reuters. I USA har aksjonærer sendt inn 79 klimarelaterte forslag så langt i år, sammenliknet med 72 for hele fjoråret og 67 i 2019. I år kan det bli 90, ifølge Sustainable Investments Institute. Blant sakene som tas opp er utslippsmål og krav om rapportering om klimaendringenes finansielle betydning. Mange av forslagene har som mål å presse selskaper, enten de er i transport, matvarer eller energi, til å komme med detaljerte planer om hvordan de skal nå netto nullutslipp.

– Netto null-mål for 2050 uten en troverdig plan som inkluderer kortsiktige mål, er grønnvasking, og aksjonærer må stille selskapene til ansvar, sier den britiske hedgefond-milliardæren Chris Hohn til Reuters.