Hver fredag kl. 11 omtaler vi fem nyhetssaker vi har merket oss spesielt den siste uken. Jobben går på rundgang i redaksjonen.

Her er mine utvalgte saker fra den siste ukens nyhetsflom.

OLJEFONDETS TOPPSJEF SKRIVER KLIMA-BREV. Yngve Slyngstad har sendt brev til de største kraftprodusentene i Oljefondets portefølje. Blant selskapene som har fått spørsmål om når og hvordan kullet skal fases ut, er den tyske giganten RWE. Av de store kraftselskapene i Oljefondets portefølje, er RWE verstingen når det gjeler kull. Slyngstads brev har skapt overskrifter i Tyskland. Ofte vekker Oljefondets atferd større oppmerksomhet utenfor landets grenser enn i Norge. Det var i en stortingshøring mandag at Slyngstad fortalte hvordan fondet nå adresserer karbonrisiko.

Slyngstad sa dette: «Selskaper innen kraftforsyning benytter ofte flere ulike energikilder. Vi har sendt brev til våre største selskaper innen kraftforsyning. Vi etterspør en strategi og tidslinje for å fase kull ut av kraftproduksjonen».

«Vi har også sendt brev til de største selskapene innen generell gruvedrift. Her etterspør vi en strategi for overgang til et lavkarbon energisystem. Vi tar også opp spørsmål om å skille kullvirksomheten ut av selskapet.»

Her er linken til Yngve Slyngstads presentasjon og hans kommentarer til lysbildene.

DE NORSKE KLIMAGASSUTSLIPPENE GÅR IKKE NED. Statistisk sentralbyrås rapport om de norske klimautslippene i 2014 gir data som ofte vil bli hentet frem i det offentlige ordskiftet. Det mest interessante ved 2014-tallene er den sterke veksten i utslippene fra olje- og gassvirksomhet. Den norske petroleumssektoren blir mer energi- og utslippsintensiv etter hvert som oljen blir mer krevende å utvinne. Samlet har de norske CO₂-utslippene økt med 1.8 millioner tonn siden 1990. Oljesektorens utslipp har økt med over 90 prosent i denne perioden. Også utslippene fra veitrafikken fortsatte å øke i 2014. SSBs rapport er verdt å «bokmerke».

REKORD I CO₂-KONSENTRASJON. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren passerte en ny topp i mars i år. For første gang ble det målt et månedlig gjennomsnitt på over 400 parts per million. Dette er tall fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Ved Mauna Loa observatoriet på Hawaii ble 400-grensen observert brutt i 2013, men dette er første gang det globale gjennomsnittet passerer denne grensen. Før den industrielle revolusjon var konsentrasjonen 280 parts per million. Halvparten av økningen har skjedd siden 1980. Togradersmålet innebærer at konsentrasjonen må stabiliseres på 450 parts per million. Karbonbudsjettet brukes opp på få tiår hvis det ikke skjer dramatiske kutt.

ELON MUSK SELGER BATTERIER. Teslas batteripakke Powerwall fikk stor oppmerksomhet da Elon Musk lanserte den i månedsskiftet april-mai. Musk er en knallgod selger og historieforteller og batteripakken har potensial til å akselerere overgangen til et mer desentralisert energisystem der husholdninger og bedrifter stort sett klarer seg med strømmen de produserer selv. Teslas nye tilbud har slått an: På en uke er det solgt 38.000 batteripakker. Responsen er så overveldende at kapasiteten på Teslas nye «gigafabrikk» kan bli sprengt.

STERK ADVARSEL FRA IEA. Det internasjonale energibyrået (IEA) presenterer en endeløs strøm av rapporter og data om utviklingen på energifeltet. Denne uken kom rapporten Energy Technology Perspectives der IEA blant annet evaluerer fremgangen når det gjelder teknologier og løsninger som kan bidra til at togradersmålet nås.Ifølge IEA går det nå for sakte på absolutt alle områder – også når det gjelder hastigheten på utbyggingen av fornybar energi. Energi og Klima vil komme tilbake med grundigere dekning av innholdet i rapporten.