Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

OLJEFONDETS CO₂-UTSLIPP: Eierandelene Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har i virksomheter som slipper ut CO₂ står for utslipp på mellom 90 og 100 millioner tonn, nesten dobbelt så høye CO₂-utslipp som i hele Norge, offshore inkludert. Det er nyhetsleverandøren Reuters som gjengir tallene med fondets toppsjef Ynge Slyngstad som kilde. I artikkelen redegjøres det også for at Stortinget har gitt fondet mandat til å ta tak i store klimagassutslipp i porteføljen, enten ved å selge seg ned og ut eller gå i dialog med eier. Tallene er interessante akkurat nå ikke minst fordi regjeringen nok en gang har nektet Oljefondet å få investere i unotert infrastruktur og fornybar energi, noe som kunne gitt anledning til større diversifisering og bidratt til kapital til verdens energiomstilling. Både regjeringens eget ekspertutvalg som utredet saken, oljefondsjef Yngve Slyngstad selv og administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer har anbefalt regjeringen å gi fondet anledning til å gå inn i dette markedet som vil vokse i takt med energitransformasjonen verden står foran.

ENDELIG SKAL SPANIA BYGGE MER FORNYBAR ENERGI: Spania er på pengejakt hos investorer for å få tak i 3,9 milliarder euro som skal sikre energiproduksjon basert på fornybare energikilder. Dette er et av tiltakene som må til dersom landet skal levere i henhold til EUs mål om å øke andelen utslippsfri energiproduksjon. Spania var tidligere et foregangsland med det å legge til rette for fornybar energiproduksjon, men statusen fikk seg en alvorlig knekk og de generøse ordningene tok mer eller mindre slutt da regjeringen – som en følge av finanskrisen – vedtok å fjerne subsidieordninger (og det med tilbakevirkende kraft for allerede igangsatte prosjekt). Med dette nye initiativet – omtalt i Bloomberg New Energy Finance – ønsker den spanske regjeringen å få på plass opptil 3 nye gigawatt ren elektrisitet.

MILJØAKTIVIST BLIR FRANSK MINISTER FOR ØKOLOGI OG ENERGI: Mens president Trump ansetter klimafornektere i nøkkelroller og gir de ansatte i det amerikanske miljødirektoratet munnkurv, har Frankrikes nybakte president Macron valgt en stikk motsatt tilnærming. I disse dager tiltrer landets mest kjente miljøforkjemper – Nicolas Hulot – rollen som minister for økologi og energi. Populære Hulot har frem til nå ikke ønsket en ministerpost i tidligere regjeringer, men med ny president har han tro på at det skal være mulig å gjennomføre endringer. Med denne utnevnelsen frykter markedet en strengere linje med vekt på miljø og økologi, forklarer analytiker Andrea Tueni fra Saxo Bank i artikkelen. Det fikk den franske energigiganten EDF erfare i form av fall i aksjekursen rett etter offentliggjøringen av Hulots nye rolle som minister.