I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Tørke i kornkamrene

Ukraina-krigen fører til rystelser i verdens matvaremarkeder – på toppen av en situasjon som allerede var presset. Også før krigen brøt ut var høye gjødselpriser et faktum og det kom mange advarsler om krisetegn.

Faktisk.no har en god gjennomgang av Ukraina og Russlands roller som produsenter og eksportører av korn og andre matvarer. Det har vært en del surr i tallmaterialet som er presentert i media.

Men på toppen av Ukraina-krigen er det nå svært urovekkende meldinger fra mange deler av verden om sviktende avlinger på grunn av tørke og uvær. Skrekkmeldinger om hvordan klimaendringene påvirker været og dermed landbruksproduksjonen har rykket tilbake fra fremtiden.

• India er en stor hveteeksportør. Der har en hetebølge rammet produksjonen. Se denne artikkelen i The Atlantic.
• Frankrike er en stor produsent og eksportør av hvete. Der er tørken allerede nå i mai så intens at landbruksmyndighetene slår alarm. Det har falt svært lite nedbør i Frankrike de siste månedene.
• Også i USA og Canada er det tørt. Bloomberg rapporterer fra Texas. I Californias Central Valley, som er svært viktig for grønnsakproduksjonen, er det vannmangel etter mange års tørke.
• Og i Kina, også en storprodusent av hvete, truer ekstremregn nå avlingene i deler av landet.

Alt dette drar naturligvis prisene opp, og det blir dyrere for importland å håndtere regningen. Egypt er verdens største importør av hvete. Også mange andre land i Midtøsten og Afrika er storimportører. I mange land tilpasser nå folk seg ved å bytte ut hvete med andre kornslag, melder Bloomberg.

Men antallet sultne vil også stige, særlig i områder preget av krig og krise som på Afrikas horn. Der truer hungersnød.

Hvor langvarig og alvorlig matvarekrisen blir, vet vi ikke. Men det er ingen som helst tvil om at klimaendringene, på toppen av andre kriser, gjør situasjonen vanskelig. At vi må tenke nytt og grundig på matsikkerhet, er det ingen tvil om.

• Se opptaket fra Nibio-forsker Arne Bardalens presentasjon på ukens #Klimafrokost om Ukraina-krigen, klimaendringer og matsikkerhet.

1,5 grader snart passert

Den globale temperaturstigningen vil kunne passere 1,5 grader i løpet av de nærmeste fem årene, ifølge en ny rapport fra Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO) og Storbritannias Met Office.

Forskere i de to institusjonene har gått igjennom 120 ulike klimascenarioer for å kalkulere risikoen for at vi passerer 1,5 graders oppvarming målt mot førindustriell tid. Sjansen for at et slikt år inntreffer i perioden fra 2022-2026 er 48 prosent, konkluderer forskerne.

Petteri Taalas, lederen for WMO, sier til FT at 1,5 grader ikke er noe tilfeldig tall. Det er en indikator på et punkt der klimaendringenes virkninger i økende grad vil være til skade for folk og planeten.

Interesserte kan hente finne rapporten på WMOs sider.

Makspris på gass gir billigere strøm i Spania og Portugal

Regjeringene i Spania og Portugal griper nå inn i kraftmarkedet for dempe prisøkningene de ekstremt høye gassprisene medfører. Med EU-kommisjonens velsignelse settes det en makspris på gass som brennes i kraftverk.

Dette gir lavere strømpriser. Ifølge analytikere den spanske storavisen El Pais har snakket med, vil effekten være at strømprisene går ned fra omkring 200 til 130-140 Euro/MWh. Systemet er komplekst, men går ut på at kostnadene ved gassfyrt strømproduksjon ikke setter prisen i hele strømmarkedet. Derfor kan prisene holdes nede. Spanias klima- og energiminister Teresa Ribera var allerede i fjor høst ute og ønsket seg en slik reform. De høye strømprisene driver inflasjonen i Spania i været – og mange forbrukere har kontrakter som eksponerer dem for spotprisen på strøm.

El Pais skriver også at EU-kommisjonen i sin 18. mai-pakke vil fremme forslag om at gassprisene i Europa kan få et tak, og at det gjennomføres rasjonering, hvis forsyningssituasjonen blir enda mer kritisk enn i dag.

• Les Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask sine saker om RepowerEU-forslagene EU-kommisjonen kommer med 18. mai.

Fossilt nedsalg ikke uten ulemper

Det har i noen år vært en trend at store børsnoterte oljeselskaper kvitter seg med de mest forurensende og CO₂-tunge eiendelene sine. Miljøorganisasjoner og ansvarlige investorer har gått hånd i hånd for å dytte selskapene i grønnere retning – og nedsalg har ofte vært responsen.

Nå har den store amerikanske miljøorganisasjonen Environmental Defense Fund (EDF) gått gjennom hundrevis av slike handler og funnet at små og obskure selskaper som ikke stiller miljø- og klimakrav til egen virksomhet, gjerne overtar når de store går ut. Mens de store og børsnoterte selskapene gjerne har mål om for eksempel å kutte fakling og metanutslipp, mangler småselskapene dette. Og fordi de ikke er børsnoterte, forsvinner de også fra offentlighetens øye.

Dette er en nedside ved fossilt nedsalg som fortjener mer søkelys. Olje- og gassproduksjonen forsvinner ikke om den blir solgt fra et selskap til et annet.

Fords elektriske monster-truck – noe for Vedum?

Nå har Wired vært på prøvetur med den elektriske versjonen av Ford 150 – monster-trucken amerikanere liker å frakte seg rundt i. (El)bil-interesserte har lest om den en stund. Dette er det mestselgende kjøretøyet i USA gjennom en årrekke. Hadde salget av Ford 150 vært en egen business, ville omsetningen vært større enn hos McDonald’s eller Nike, skriver Wired. Det selges slike biler for 40 milliarder dollar i året.

For å overbevise sitt kjernepublikum om at el-utgaven er fossilversjonen overlegen, er designet lett gjenkjennelig. Det er innmaten, og ikke minst utstyret, som gjør den suveren. For håndverkere og andre som er avhengig av elektrisk utstyr, er det haugevis med strømuttak. Ved strømbrudd kan den forsyne eierens hus med elektrisitet i dagevis, hvis batteriet er fulladet.

Ifølge TV2s Broom er det foreløpig ikke planer om lansering her i landet. Det er synd, dette ville vært en perfekt statsrådsbil for finansminister Trygve Slagsvold Vedum – som ifølge VG har sagt at han synes pick-uper er litt barskere enn andre biler.