Lovet mer til klimafinansiering: – Regjeringen har ikke levert
Klimafinansiering er økonomisk støtte fra rike land til klimatiltak i utviklingsland. I forslaget til statsbudsjett for 2027 la Arbeiderparti-regjeringen frem et nytt mål for Norges klimafinansiering: 30 milliarder kroner i året innen 2035.
Samtidig bekreftet regjeringen at Klimainvesteringsfondet blir videreført frem til 2035. Fondet styres av statseide Norfund, og investerer i fornybar energi-prosjekter i utviklingsland. På kort tid har fondet blitt det viktigste virkemiddelet i norsk klimafinansiering.
Kapitalen som fondet klarer å mobilisere fra private investorer, blir rapportert som norsk klimafinansiering, og bidrar dermed til å oppfylle regjeringens mål.
– Mangler tydelige mål for opptrapping
I juni 2025 vedtok et flertall på Stortinget å be «regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet». Bare Ap og Fremskrittspartiet stemte imot.
I forslaget til statsbudsjett skriver regjeringen at den anser Stortingets vedtak som oppfylt. Dette er tre av partiene som sto bak vedtaket, Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG), uenig i.
– Jeg kan ikke se at regjeringen har levert på dette, sier Kari Sofie Bjørnsen (H) til Energi og Klima. Hun sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Bjørnsen viser også til at Høyre flere ganger har foreslått en opptrappingsplan for Klimainvesteringsfondet.
Den fremtidige tilførselen av kapital til Klimainvesteringsfondet «vil følge av Stortingets årlige bevilgninger over statsbudsjettet», skriver regjeringen i budsjettforslaget, og gir ingen flere detaljer for årene fra 2028 og fremover.
Det er ikke godt nok, mener Grunde Almeland, som representerer Venstre i energi- og miljøkomiteen.
– Stortinget ba om en konkret plan for gradvis opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030. Da holder det ikke å bare si at mandatet forlenges. Vi trenger også å vite hvor mye penger som skal settes av hvert år framover. Når regjeringen ikke sier noe om nivået etter neste år, mangler planen tydelige mål for opptrappingen. Det gjør det vanskeligere å planlegge langsiktig, sier Almeland til Energi og Klima.
Krav i budsjettforhandlingene
– Vi mener Klimainvesteringsfondet må styrkes, og kommer til å kjempe for det i budsjettforhandlingene, sier parlamentarisk leder Ingrid Liland i MDG. Hun er også fungerende partileder.
MDG har en opptrappingsplan for Klimainvesteringsfondet som et av kravene de tar med inn i budsjettforhandlingene, opplyser Liland. Regjeringen forhandler med støttepartiene SV, Rødt, Senterpartiet og MDG på Stortinget om en budsjettavtale.
Regjeringen foreslår å tilføre Klimainvesteringsfondet 1,67 milliarder kroner i 2027. MDG går inn for å sette av 2 milliarder kroner ekstra. Det vil i så fall bli en reprise på fjorårets budsjettavtale.
Også Venstre og Høyre ønsker å øke tilførselen av kapital til fondet.
Regjeringens nye mål: – Fallitterklæring
Norges klimafinansiering, medregnet den private kapitalen Klimainvesteringsfondet mobiliserte, nådde rekordhøye 30,2 milliarder kroner i 2025. Det var hele 11 milliarder mer enn året før. Nivået på den mobiliserte private kapitalen vil variere fra år til år.
Det nye målet som regjeringen foreslår i statsbudsjettet, er altså tilfeldigvis omtrent det samme som fasiten i 2025 – men målet skal ikke nås før i 2035. Regjeringen spesifiserer ikke hvor stor del av klimafinansieringen som skal utgjøres av offentlige bevilgninger, og hvor mye av mobilisert privat kapital.
– 30 milliarder til klimafinansiering er en vits. Det er mindre enn regjeringen brukte på klimafinansiering i fjor. Stortinget har bedt om en opptrappingsplan, men dette er en plan for å stå på stedet hvil. Dette er dypt skuffende, og et brudd med det Stortinget har vedtatt, sier Ingrid Liland.
– Vi har lagt bak oss en sommer med rekordvarme og klimarelaterte dødsfall over hele verden. Regjeringens svar er å fortsette som før: Massive investeringer i olje og gass, og ingen økning i klimafinansiering. Det er en total fallitterklæring, sier Liland.
Statlige klimamilliarder til u-land: Derfor er lønnsomhet avgjørende
– Mangler milepæler
Almeland fra Venstre sier det er vanskelig å vurdere hvor ambisiøst regjeringens mål er.
– Målet blandes med mobilisert privat kapital, og det er ingen milepæler på veien fram mot 2035.
Offentlig finansiering må utgjøre en solid del av norsk klimafinansiering, mener Almeland.
– Staten skal ikke kunne frikjøpe seg fra sine forpliktelser. Samtidig er det utelukkende positivt at man klarer å mobilisere privat kapital. Vi mener også at klimabistand skal komme i tillegg til den bistanden som finnes fra før, sier Almeland.
Han viser til at regjeringen i budsjettforslaget bryter med sitt eget mål om at 1 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt skal gå til bistand.
– Neste år foreslår de 0,93 prosent. Vi kan mer enn dette, og ambisjonene våre bør være høyere enn det, sier Almeland.
Også MDG poengterer at økt klimafinansiering ikke må gå på bekostning av tradisjonell bistand.
Hva er klimaeffekten av Klimainvesteringsfondet?
