Regler for global skipsfart i ferd med å kollapse: – Alvorlig for klimaomstillingen
Krig, sanksjoner og en voksende skyggeflåte setter de globale spillereglene for skipsfarten under et kraftig press.
Det kommer i en advarsel fra Consultative Shipping Group (CSG), et samarbeid mellom 18 av verdens største sjøfartsnasjoner. Norge er blant medlemmene.
I uttalelsen som kom tirsdag denne uken peker nasjonene på at striden om Hormuzstredet, pandemien, krigen i Ukraina og den voksende skyggeflåten som har fulgt i kjølvannet av vestlige sanksjoner mot Russland, ikke er enkeltstående sjokk. Resultatet er at hele systemet er i ferd med å bryte sammen, skriver organisasjonen.
– Det er signaler om et strukturelt skifte i rammevilkårene for verdenshandelen, skriver de.
Ifølge Financial Times er det den første offentlige uttalelsen CSG har kommet med siden de ble opprettet for litt over 60 år siden.
Frykter større utslipp og miljøskader
– Situasjonen er alvorlig. Utslippene går opp, det er fare for miljøskader og en effektiv regulering av globale utslipp kan kollapse.
Det sier Ada Martine Jakobsen, CEO i Maritime CleanTech, et av de ledende internasjonale innovasjonsmiljøene for grønn skipsfart.
En av de mest umiddelbare konsekvensene når det gjelder utslipp er at uro langs viktige sjøveier i Midtøsten tvinger skip ut på langt lengre ruter.
– Dersom man heller må seile rundt Afrika i stedet for gjennom Midtøsten, kan transporttiden øke med rundt 50 prosent. Isolert sett vil det også bety en kraftig økning i drivstofforbruket og utslippene.
Hun peker også på at den voksende skyggeflåten kan øke faren for andre miljøskader. Mange av skipene er gamle og opererer med mindre åpenhet rundt blant annet eierskap, forsikring og kontroll.
– Det kan være gamle fartøy uten riktig utstyr og mannskap. Da øker også risikoen for oljeutslipp og utslipp av andre kjemikalier til sjø.
Undergraver omstillingen
De mest alvorlige konsekvensene kan likevel komme på lengre sikt, mener Jakobsen.
FNs sjøfartsorganisasjon IMO har et mål om at den globale skipsfarten skal nå netto null utslipp innen 2050.
Jakobsen viser til at en rekke land og regioner tar ansvar her.
Når dette systemet fragmenteres og undergraves, er det alvorlig for omstillingen i skipsfarten.
– Nå er det på vei ulike klimareguleringer i Brasil, Kina, Sør-Korea, Tyrkia, Japan, Gabon, UK i tillegg til EU for å nevne noen. Men en mest mulig effektiv klimaomstilling er avhengig av globale regler som gjelder likt for alle, og som faktisk blir håndhevet. Når dette systemet fragmenteres og undergraves, er det alvorlig for omstillingen i skipsfarten.
Jakobsen peker på at arbeidet i IMO bygger på at rederiene møter de samme kravene, uavhengig av hvor skipene er registrert eller opererer.
– Hele premisset er at man har like konkurransevilkår globalt. Dersom noen rederier investerer i utslippskutt, mens andre kan operere utenfor regelverket, blir det vanskeligere å gjennomføre omstillingen.
Redusert CO2-avgift: Rederier dropper grønn satsing
Skyggeflåten kan også bidra til at omsetningen av fossile brensler ikke er i balanse med klimapolitikk og internasjonale mål og avtaler, mener Jakobsen.
Ifølge den uavhengige etterretningstjenesten, TankerTrackers, utgjør den nå nesten en femtedel av den globale tankflåten, med mer enn 1500 fartøy.
– Når sanksjoner og andre regelverk omgås, kan det være med på å kunstig forlenge den fossile tidsalderen.
Krevende forhandlinger i IMO
Tidligere i år gjenopptok IMO forhandlingene om et nytt internasjonalt klimaregelverk for skipsfarten.
Forslaget, kjent som Net-Zero Framework, ble godkjent av IMOs miljøkomité i april 2025 og skal bidra til at internasjonal skipsfart når netto null utslipp rundt 2050.
Det kombinerer krav om gradvis lavere utslipp og et globalt system der skip med for høye utslipp må betale inn til et fond, mens skip med lave eller ingen utslipp kan belønnes fra samme fond.
Pengene fra fondet vil også kunne bentyttes til forskning og grønne skipsfartprosjekter, samt omstilling i utviklingsland.
Trump stansa IMO – no må Noreg og Europa vakne
Medlemslandene har imidlertid ikke klart å enes om et endelig vedtak siden da, og har ved flere anledninger møttes til nye diskusjoner, senest i forrige uke.
Striden står blant annet om hvor mye og hvor raskt og hvor mye utslippskravene skal skjerpes og hvordan utslipp fra ulike drivstoff skal beregnes.
Mest sentralt står imidlertid striden om hvordan den økonomiske delen av regelverket skal utformes. Det er stor uenighet om hvor mye som skal betales av de mest forurensende skipene og hvordan pengene i fondet siden skal benyttes.
USA har også tatt til orde for at de vil straffe land med toll dersom de støtter det nye regelverket.
Neste forhandlingsrunde er satt til slutten av november i år. Neste mulighet for å vedta en enighet er foreløpig satt til desember.
Tror på enighet
– I en urolig tid er det avgjørende å bevare sterke internasjonale institusjoner og et regelbasert system som sikrer forutsigbarhet for verdenshandelen og sjøtransporten.
Det sier, Helene Tofte, direktør for internasjonalt samarbeid og klima i Rederiforbundet.
Hun påpeker at det som nå pågår i IMO er krevende, men at Rederiforbundet fortsatt har tro på at medlemslandene kan komme til enighet
– Alternativet til et globalt regelverk er et lappeteppe av nasjonale og regionale regler, som vil gjøre omstillingen mer krevende og svekke næringens konkurransekraft.
Milliardstøtte kansellert: Rederiforbundet ber Enova ta grep
