Støre deltok onsdag i en paneldebatt om energispørsmål som del av sitt besøk i Berlin. I panelet var også statssekretær Patrick Graichen, som er klimaminister Robert Habecks høyre hånd.

Tysklands klimamål for 2030 er å kutte utslipp med 65 prosent sammenlignet med 1990, noe alle innser er en enorm utfordring.

Blått hydrogen og CCS

Støre fremhevet særlig to muligheter for tettere samarbeid mellom de to landene: Hydrogen og karbonfangst og -lagring (CCS). Norge kan produsere både grønt hydrogen (av fornybar kraft med elektrolyse) eller blått (av naturgass med karbonfangst), sa Støre, men han brukte mest tid på potensialet for blått hydrogen.

– Vi leverer en tredjedel av Tysklands gassforbruk i dag. Scenarioet er at vi kan fortsette å levere gass hvor vi har fanget CO₂-en og lagret den sikkert under havbunnen i Nordsjøen. Slik kan man produsere hydrogen fra gass i et lengre perspektiv. Alle land som ønsker å bli karbonnøytrale må elektrifisere økonomien og avkarbonisere industrien. Hydrogen vil være blant nøkkelkildene, sa Støre, og pekte igjen spesielt på blått hydrogen med karbonlagring.

• Les ekspertintervju: Slik lages hydrogen fra naturgass

CCS er en industriell mulighet som går hånd i hånd med hydrogenalternativet, sa Støre videre, og inviterte Tyskland til også å delta i Norges CCS-prosjekt Northern Lights.

– Det jeg vil foreslå for min tyske kollega i dag, er at Norge og Tyskland tar partnerskapet et steg videre og starter en arbeidsdialog på politisk og teknisk nivå om hvordan dette kan passe sammen, sa Støre.

Støre snakket også varmt om karbonfangstprosjektet på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, der finansieringen er uavklart etter avslaget fra EUs innovasjonsfond. Europa har 500 slike anlegg som trenger å gjøre noe med utslippene, fremholdt Støre.

Satser på grønt – blått hydrogen kun hvis markedet vil

Statssekretær Graichen, som ble hentet inn i regjeringen fra stillingen som leder av tankesmien Agora Energiewende, stilte seg temmelig avvisende til et samarbeid om blått hydrogen.

– Jeg mener det er veldig klart at hvis du ser på karbonnøytralitet, er det grønt hydrogen som gjelder. For det vil alltid være restutslipp knyttet til CCS, sa han.

I en overgangsperiode frem mot 2045 hvor det ikke er nok fornybar kraft tilgjengelig, er det imidlertid mulig at blått hydrogen kan spille en rolle, medga Graichen.

– Når det dreier seg om hvor vi vil hen og hva vi vil sette penger i, er det grønt hydrogen, fordi det er der vi finner nullutslipp. Alltid når vi investerer, når vi legger penger på bordet, vil det være i nullutslippsteknologi. Er det et marked for blått hydrogen? Kanskje – fordi CO₂-prisen er høy. Vil private selskaper engasjere seg i dette? Kanskje. Vil vi forby det? Nei, definitivt ikke, sa Graichen.

En representant i panelet fra energiselskapet RWE bekreftet forøvrig interessen i tysk industri for blått hydrogen fra Norge «til relativt lav kostnad».

Graichen ville heller diskutere Norges muligheter som leverandør av grønt hydrogen.

– Fra vårt perspektiv bør vi snakke om Norge som eksportør av grønt hydrogen, med flytende havvind som produserer det grønne hydrogenet. Det er også hva vi bør fokusere på i planlegging og infrastruktur, sa han.

Det er viktig å ha visjonen om nullutslipp i mente, og ta høyde for det allerede i implementeringen av løsninger. Hvis ikke, vil vi få en diskusjon om at vi låser inn fossile energiløsninger, la Graichen til.

Fordypet samarbeid

Støre lot seg ikke affisere av motforestillingene, og gjorde det klart at han ville legge ideene om et intensivert partnerskap frem for forbundskansler Olaf Scholz.

– Samtalen vi har hatt i dag, viser at det er mange svært interessante scenarioer som passer med kanslerens forståelse og min forståelse om at dette i stor grad dreier seg om industriell omstilling, sa Støre.

Graichen lovte rask respons på Støres invitasjon.

– Samarbeidet mellom Tyskland og Norge trenger definitivt å ta et neste, fordypende skritt. Jeg merker meg at våre norske partnere er veldig ivrige etter å ta det skrittet, og vi vil komme med et svar på det fra tysk side veldig snart.