– Varig nedgang i globale utslipp noen år unna
Globale CO₂-utslipp fra fossil energi og sementproduksjon ser ut til å ende på 38,2 milliarder tonn i 2026, ned snaut 0,2 milliarder tonn fra 2025. Det viser prognosen i årets utgave av rapporten Global Carbon Budget.
Dette er første gang siden «koronaknekken» i 2020 at globale CO₂-utslipp viser nedgang. I tiåret 2016-25 økte utslippene med 0,9 prosent i året i gjennomsnitt. Siden 1990 har utslippene økt med 70 prosent.
Forstyrrelsene i oljemarkedet som følge av stengingen av Hormuz-stredet, med økte priser, er hovedårsaken til utslippsnedgangen i 2026. Utslipp fra forbruk av olje ser ut til å gå ned med 1,9 prosent. Gass-utslippene går ned 0,3 prosent, mens kull-utslippene øker med 0,6 prosent til ny rekord.
Kina står for en tredel av de globale CO₂-utslippene, og der falt oljeforbruket med solide 5 prosent.
Kinas utslipp vil gå ned med 0,9 prosent i år, ifølge prognosen. Dette er tredje år på rad hvor Kinas utslipp har vist liten eller ingen vekst.
Utslippstoppen nærmer seg
Betyr tallene at de globale utslippene endelig er på vei ned – for godt? Det er for tidlig å si. Geopolitiske faktorer kan spille inn igjen, fremholder Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning, en av forskerne bak utslippsrapporten.
– Hvis Hormuz-stredet åpner i januar, for eksempel, kan oljeforbruket innen utgangen av året være tilbake på samme nivå som før stengingen. Da vil vi forvente sterk vekst i utslippene, og spørsmålet blir da om utslippene blir høyere i 2027 enn de var i 2025, sier Peters til Energi og Klima.
Forskerne vil trenge minst to år til med data før de kan si om utslippene nådde toppen i 2026, anslår han.
Samtidig er energiomstillingen i gang. Tempoet øker i utrullingen av sol- og vindkraft, batterier og elektriske kjøretøy i flere titalls land, slår rapporten fast. Men foreløpig er ikke dette kommet langt nok til at vi kan si at utslippene har nådd toppen av strukturelle årsaker, og vil begynne å gå ned på varig basis, fremholder Peters.
– Vi nærmer oss punktet hvor ren energi dekker hele veksten i etterspørsel, men vi er ikke helt der ennå. Bare basert på strukturelle faktorer kan utslippstoppen potensielt være noen få år unna. Før 2030, er en annen måte å si det på, sier Peters.
«Kina-kutt» av globale utslipp øker
Utslippene opp i India
Han viser til at energiomstillingen har nådd ulike stadier i ulike land. Kina er nå omtrent på det punktet hvor økningen i etterspørsel etter energi mer eller mindre balanseres av veksten i ren energi. I veitransportsektoren er økningen i elektriske kjøretøy så stor at Kina allerede kan ha nådd toppen i forbruk av olje til transport.
– Mens i India øker utslippene fortsatt sterkt, selv om de bygger ut masse fornybar. Etterspørselsveksten er høyere enn fornybarveksten, sier Peters.
Indias utslipp ligger an til en økning på 4,4 prosent i 2026. Utslippene fra kull økte med 5,9 prosent. En relativt tørr monsuntid førte til økt behov for kjøling, med mer produksjon i kullkraftverkene. India står for 8 prosent av verdens CO₂-utslipp.
Trump stopper ikke USAs kutt-trend
I USA har ikke Donald Trumps demontering av klimapolitikk og favorisering av fossil energi brutt den langsiktige trenden. USA har stadig god vekst i solkraft og batterier, og utslippene ligger an til å gå ned med 1,3 prosent i 2026. Utslippene fra kull faller 6,7 prosent, og det var også et mindre fall i utslipp fra olje. Utslippene fra gass økte litt. USA står for 13 prosent av globale utslipp.
– Du ser ikke egentlig Trumps fingeravtrykk i dette, men det ville man ikke vente i løpet av ett år, heller. Det du kan se, er at USAs nedgang i utslipp går litt saktere. Det er kanskje en Trump-faktor der, men det kan skyldes andre faktorer også, sier Peters.
Global klimastatus: Ett mål ligger verden an til å nå
Han mener det er vanskelig å si om Demokratenes storseier i mellomvalget vil slå inn på utslippene.
– Politiske systemer har mye treghet i seg. Det tar tid før en ser resultater av store politiske endringer. Jeg forventer at USA fortsetter sin langsomme ferd nedover, med noen svingninger, ikke dramatiske endringer.
Ingen kortsiktig COP-effekt
FNs klimakonferanse COP31 er i gang i Antalya. Peters forventer ikke at beslutningene der vil påvirke utslippene i særlig grad.
– Uansett hva som skjer under COP, vil det i hvert fall ikke ha noen kortsiktig effekt på utslipp. Hvis det tas noen avgjørelser som kan påvirke utslippene, vil det være opp til nasjonale regjeringer å utforme politikk for å oppfylle de målene. Hvis det skjer noe med fossil utfasing, ville det kreve at Norge drar hjem og iverksetter en politikk for fossil utfasing, sier han.
COP31: Hva skjer videre med utfasing av kull, olje og gass?
Det viktigste er hele prosessen rundt landenes klimamål, kjent som nasjonalt fastsatte bidrag (NDC, red.anm.), og den globale gjennomgangen av Parisavtalen, mener Peters. Prosessen skal lede til nye, mer ambisiøse nasjonale bidrag fra landene, som de så må levere på.
TAFF nok for COP? Ordliste for klimatoppmøtet
Bred nedgang i 2026
Noen av de øvrige hovedpunktene i utslippsrapporten:
- EU: CO₂-utslippene ser ut til å gå ned med 1,5 prosent i 2026. Det er nedgang i både kull, olje og sement, og en svak nedgang i utslippene fra gass. Fornybar vokser fortsatt hurtig. EU står for 6 prosent av globale utslipp.
- Japan: Utslippene faller 1 prosent, i tråd med den langsiktige trenden. Japan står for 2,5 prosent av globale utslipp.
- Luftfart: Oljekrisen slår inn på internasjonal luftfart, der utslippene vil falle med 1 prosent. Dette er betydelig: Ved begynnelsen av året var bransjens egen prognose en vekst på 5 prosent, sier Cicero-forsker Robbie Andrew i en pressemelding. Konflikten i Midtøsten har påvirket luftfarten, men dette vil ikke vedvare, sier han. Internasjonal luftfart står for 1,5 prosent av utslippene.
- Skipsfart: Også utslippene fra internasjonal skipsfart ligger an til å falle 1 prosent. Internasjonal skipsfart står for 1,7 prosent av globale utslipp.
- Resten av verden: Utslippene ser ut til å gå ned 0,7 prosent. Også her er fall i oljeforbruk hovedårsak. Resten av verden står for 38 prosent av utslippene.