IEAs World Energy Outlook er energisektorens bibel, men hellige skrifter kan presenteres og tolkes på mange måter – slik Svein Tindberg minner om når han tar kveldsskiftet på Det Norske Teatrets scene med sin forestilling Abrahams Barn.

Statoils toppsjef Helge Lund og olje- og energiminister Ola Borten Moe hadde en klar agenda da IEAs World Energy Outlook ble presentert i Norge mandag 14. november: Å underbygge at Statoils syn på energiutviklingen er det “realistiske” – og å fremme salg av norsk gass.

Statoil hadde funnet frem til økonomi-professoren Dieter Helm, som med britiske akademikeres humor og veltalende arroganse snakket ned både FN-forhandlingene, EUs politiske ambisjoner, offshore vindkraft og energi-effektivisering. Noen som er i tvil om hva han mente at er løsningen? Gass, så klart.

IEAs visedirektør Richard Jones presenterte IEAs såkalte “new policies scenario” – en projeksjon over utviklingen av det fremtidige energiforbruket som vil lede til omkring 3,5 grader oppvarming. Han var pliktskyldig innom IEAs tograders-scenario også – og viste hvor kort tid vi har på oss hvis ikke denne døren skal lukkes.

Dramatikken dette medfører preger ikke Helge Lunds syn på verden, han har ikke sett noen troverdig analyse som peker i noe annen retning enn at olje og gass for nærmest all fremtid vil være de dominerende energikildene i verden.

Der verdens ledere gjentar togradersmålet som et anker for politikken, tror øyensynlig ikke Lund på en slik utvikling.

Mon tro om ikke Statoils hjemmepublikum hadde hatt godt av litt alternative innspill. Noen kritiske røster, fakta og meninger som peker i en annen retning enn den oljebransjen finner det tryggest å tro på.

Bloomberg New Energy Finance følger utviklingen i de fornybare industriene fra et finansielt ståsted. Deres vindenergi-analytiker, Justin Wu, uttrykker seg slik til Business Green:

«In the next few years the mainstream world is going to wake up to wind cheaper than gas, and rooftop solar power cheaper than daytime electricity.

«Add in the same sort of deep long-term price drops for power storage, demand management, LED lighting and so on, and we are clearly talking about a whole new game.»

Nå er det på den ene siden ingen grunn til å undervurdere dramatikken i at verdens kullforbruk har økt dramatisk de siste årene og at en klimautvikling i tråd med tograders-målet raskt vil bli umulig om dette fortsetter. På den annen side har IEA historisk undervurdert vekstkraften i de fornybare energiteknologiene – i første rekke sol og vind – fundamentalt. Det gjør man fortsatt – og det gir god grunn til større håp om at utviklingen kan bringes på rett spor enn – enn Helge Lunds “realisme” indikerer.

Samtidig bærer IEAs scenarier bud om at en rask og massiv oppskalering av fornybar kraftproduksjon, særlig utenfor OECD, men også i OECD, er det eneste som kan gi utslippsreduksjoner i et omfang som virkelig monner. Litt mer gass her og der som erstatning for kull kan bidra noe, men det dramatiske skiftet må komme gjennom rask og utrulling av fornybar kraftproduksjon og smarte teknologiske løsninger.

Det er ikke vanskelig å finne faktabasert kunnskap og informasjon som støtter opp under at vi står i et begynnende paradigmeskift i kraftsektoren. Men den ble ikke videreformidlet til publikum i Det Norske Teatret mandag morgen. Statoil hadde ansvar for manus, opplegg og regi.