Det er et viktig poeng i rapporten at relativt små endringer i en teknologis markedsandel kan få store finansielle virkninger. Verdifallet i den europeiske kraftsektoren – der de fem største selskapenes markedsverdi falt med 100 milliarder euro fra 2008-2013 – brukes som eksempel. At de store selskapene i den europeiske kraftsektoren undervurderte den fornybare energiens rolle beskrives som en av årsakene til det store verdifallet.

Prisfallet i solenergi er en svært viktig faktor i energiomstillingen. Solenergi har også, med utbredelse på et visst nivå, en stor disruptiv effekt i kraftmarkedene. Med fortsatte prisreduksjoner i solenergi viser modellkjøringene i Carbon Tracker-rapporten at solenergi kan presse ut både kull og gass fra kraftmarkedene utover på tyve- og trettitallet – og enda mer mot 2050. En konsekvens av dette er risiko for at fossile kraftverk ender som «stranded assets» og påfører sine eiere tap.

Illustrasjonen under er hentet fra rapporten og viser hvordan utbyggingen av solenergi skjer i ulike scenarioer, de gule strekene indikerer ulike varianter av Carbon Tracker-beregningene, mens de blå er Grantham Institute-tall basert på data fra 2012. Som det fremgår, er det mye sterkere vekst i solenergi fra 2030 og utover i Carbon Tracker-scenarioene enn i de andre. Den lyseblå streken er Bloomberg New Energy Finance fra 2016, mens de røde er ulike IEA-scenarioer. (Se rapporten for mer grundige beskrivelser.)

Den neste illustrasjonen viser hvordan etterspørselen etter kull og gass fra kraftsektoren ser ut i ulike scenarioer, avhengig av solenergiens utbredelse. Med norske øyne er det særlig interessant hvordan gassetterspørselen varierer. I 2040 viser Carbon Tracker-rapporten et gassbehov fra kraftsektoren på bare omkring 2000 TWh i scenarioer med mye solenergi. Det er under halvparten av IEAs 450 ppm (tograderscenario) og ca en fjerdedel av etterspørselen i IEAs new policy scenario, som IEA oppfatter som sitt hovedscenario. Dette synliggjør risikoen knyttet for eksempel til ideen om å bygge et gassrør til Barentshavet som kan være klart rundt 2030. Basert på IEAs hovedscenario kan dette virke riktig så smart, mens en solenergidreven etterspørselskollaps kan få bildet til å se helt annerledes ut.

Som for solenergiens vedkommende er det lavere kostnader som er den viktigste drivkraften når det handler om elbiler – og hvor raskt dette markedet kan vokse. Batterikostnadene faller og det kan gi rask vekst i elbilmarkedet når kapitalkostnaden er den samme ved innkjøp av en elbil som en bil med tradisjonell forbrenningsmotor. Carbon Tracker-rapporten forventer en raskere innfasing av elbiler enn for eksempel BP, og derfor blir også virkningene i oljemarkedet tilsvarende mye større.

Illustrasjonen under viser hvordan innføring av elbiler kan tenkes å påvirke oljetterspørselen i ulike scenarioer. Carbon Tracker-rapporten (blå søyler) viser mye større effekt enn IEAs tall, og det legges også til grunn en raskere vekst enn hos Bloomberg New Energy Finance.

Det er store tall ute og går her. Carbon Tracker-rapporten ser 1,1 milliarder elbiler på verdens veier i 2040, mens IEAs hovedscenario bare tror det vil være 150 millioner elbiler som ruller rundt på det tidspunktet. Gapet representerer selvsagt en stor trussel og mulighet, både for bilprodusenter og leverandører av nødvendig energi for å få bilene til å rulle.

Selv om Carbon Tracker-rapporten legger til grunn en dramatisk endring i det globale energibildet, er det ikke nok til å nå et togradersmål. Endringene i transport- og kraftsektoren vil bringe oss et godt stykke på vei, men ikke til mål. Derfor pekes det på behov for avkarbonisering også i industri og bygningssektoren som avgjørende for å klare klimamålene.