Innlegget til Industri Energis Geir Vollsæter om elektrifisering av sokkelen 1. juli 2013, setter dessverre fakta helt på hodet. Virkeligheten er at vi vil få et kraftoverskudd som må tas i bruk for å nå klimamålene.

Fakta: Kraftoverskudd og klimaforpliktelser

Norden vil få et kraftoverskudd på 30-40 terawattimer (TWh) fornybar kraft de neste 15 årene som følge av elsertifikatordningen med Sverige. Denne innebærer at totalt 26,4 TWh med fornybar kraftproduksjon vil se dagens lys i de to landene innen 2020. Investeringer i ny fornybar produksjon har allerede ført til flere arbeidsplasser og betydelig reduserte kraftpriser – til glede for industri og folk flest.

Den nye fornybare kraften må tas i bruk, helst til ny verdiskapende virksomhet. Energi Norge mener økt industriell virksomhet og elektrifisering av flere sektorer er de viktigste virkemidlene for å gå mot det overordnede målet for verden – og Norge: Å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader i 2050. Dette krever reduksjon i totale utslipp av klimagasser på 80-95 prosent sammenlignet med 1990-nivå.

En fjerdedel av Norges CO₂-utslipp kommer fra offshorevirksomheten. Norge har forpliktelser både i forhold til klimagassutslipp og fornybarandel i samlet energiforbruk. Reduksjon i klimagassutslipp fra plattformer og økt innenlandsk forbruk av fornybar energi vil være vesentlige faktorer for å tilfredsstille våre internasjonale forpliktelser, og derfor bra og viktig for Norge.

Forretningsmessige vilkår

Det er en forutsetning at elektrifisering og ny industriell virksomhet kan skapes på forretningsmessige vilkår. Elektrifisering offshore – der det legges kabel fra land i stedet for å bygge gassturbiner på plattform – foreslås av utbygger etter en bedriftsøkonomisk vurdering. Ettersom myndighetene legger vekt på samfunnsøkonomiske hensyn i sine beslutningsprosesser, er det neppe riktig å omtale dette som "samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter".