Denne bloggen ble først publisert 20. august. Oppdatert 22. august etter at Menon Economics la frem rapporten «Grønn Maritim: status for omsetning, eksport, sysselsetting og investering»

I 2014 arbeidet
110 000 mennesker i den maritime næringen i Norge. Så kom oljenedturen. 25 000
maritime jobber forsvant. Omsetningen gikk ned fra 533 til 395 milliarder og
verdiskapingen fra 183 til 135 milliarder.

Nedturen varte
i tre år på rad, men fra 2017 til 2018 begynte pilene å peke svakt oppover
igjen. En dreining mot grønne løsninger har bidratt til dette.

Menon Economics har på oppdrag fra Eksportkreditt Norge, Rederiforbundet, Enova og NCE Maritime Clean Tech for første gang kartlagt grønn verdiskaping innen Norges maritime næring. Rapporten som ble lagt frem 22. august, viser at grønn omsetning utgjør nesten 7 prosent av næringens samlede omsetning på 416 milliarder kroner. Men målt i både omsetning, verdiskaping og sysselsetting er Norges maritime næring fortsatt et godt stykke unna toppnivået i 2014.

Arbeidsplasser og verdiskaping i maritim sektor

Norge er en skipsfartsnasjon og vi har vært det i flere hundre år. Fra 1950 til 1970 sto skipsfart for halvparten av norske eksportinntekter. Gjennom 2000-tallet eksploderte den maritime næringen rettet mot olje og gass, og i 2014 var 70 prosent av omsetningen i næringen knyttet til petroleum. Derfor traff oljenedturen næringen hardt.

[table id=42 /]

Størst grønn omsetning i verftene

Verftene har på mange måter taklet oljenedturen bedre enn rederiene og utstyrsprodusentene. Før 2014 leverte verftene i all hovedsak offshoreskip. På kort tid har de snudd seg mot nye markeder og leverer nå flere ferger, passasjer- og cruiseskip, brønnbåter og fiskefartøy. Rapporten fra Menon viser at verftene sto for 8 av 28 milliarder kroner i grønn omsetning i 2018. Offshorerederienes grønne omsetning var på 4 milliarder, tjenesteleverandørenes grønne omsetning var på 4,5 milliarder kroner og utstyrsprodusentenes grønne omsetning var på 5 milliarder kroner.

Vi skal satse på havet

Norge skal satse på havet. Det er vedtatt politikk.
Da regjeringen la frem handlingsplanen for grønn skipsfart 20 juni i år, la statsminister Erna Solberg vekt på at satsingen på grønn skipsfart både er et viktig grep i klimapolitikken og i næringspolitikken. – Ny klimavennlig teknologi som kan eksporteres globalt bidrar til vekst og arbeidsplasser langs hele kysten, sa Solberg.

Det er rett. Norge har en maritim industri som er verdensledende i å designe, utvikle og ta i bruk ny miljøvennlig teknologi. Men det hjelper ikke om vi bygger elektriske ferjer og andre fancy fartøy om de bare er til oss selv. Den store testen er hvor mye vi klarer å eksportere, hvor mange arbeidsplasser og hvor store verdier vi skaper fremover.

Eksporten må opp

8 milliarder kroner (30 prosent) av den grønne omsetningen kommer fra eksport.
Det er store variasjoner mellom de ulike segmentene. For offshorerederiene, hvor den grønne omsetningen i all hovedsak kommer fra kontrakter knyttet til utbygging og drift av offshore vind i Storbritannia, Danmark og Tyskland, er eksportandelen 100 prosent.

For verftene er
eksportandelen under 20 prosent fordi kundene som etterspør grønne skip i stor
grad er norske ferjerederi og norsk havbruksnæring.

En samlet
eksportandel på 30 prosent er betydelig lavere enn eksportandelen for den
samlede maritime næringen som de siste ti årene har ligget på 50 prosent.

Eksporttallene er ikke overraskende. Norge har vært tidlig ute med å stille krav til egen skipsfart og vi har en maritim industri som er ledende i å utvikle grønne løsninger.
Men skal vi nå målet om økt vekst i sysselsetting, omsetning og verdiskaping i den maritime næringen er vi avhengig av at vi lykkes med å eksportere mer.

Med strengere internasjonale krav, og flere sjøfartsnasjoner som setter høye klimakrav til egen skipsfart, vil Norge bedre kunne utnytte at vi er ledende innen grønne maritime løsninger. Det vil være bra for klimaet, og for norsk verdiskaping.