«Vi er bare en liten brikke i den store sammenhengen. Vi får gjøre det som er best for Norwegian, så får politikerne rydde opp i alt det andre».

Slik falt ordene, da den sjarmerende Norwegian-sjefen Bjørn Kjos onsdag 17. juli ble intervjuet på NRK Nyhetsmorgen. Spørsmålet fra journalist Anne Cecilie Remen gjaldt miljøeffekten av flytrafikken, og om ikke Norwegian-sjefen kunne bruke sin makt til å «presse gjennom forandring». Du kan også lese intervjuet her.

Uttalelsen faller midt i en sommer der de fleste riktignok gleder seg over ukevis med sol og varme, men da vi heller ikke kan fortrenge uroen over at skogbranner, tørke og vannmangel er i ferd med å sette sjokkartede spor selv langt her oppe i nord. NRK melder om 33 varmegrader i Alta. Overalt i verden har ekstremværet satt nye rekorder. I Sibir har det flere dager i strekk vært registrert mer enn 30 varmegrader. I Quebec har de siste ukenes hetebølge kostet mer enn 50 menneskeliv, og tallet kan stige til over 90. I Japan gikk nylig over 150 menneskeliv tapt som følge av ekstreme nedbørsmengder etterfulgt av flom og jordras, og denne uken ble landet rammet av en hetebølge som til nå har tatt 12 liv.

Ekstremvær er ikke nytt. Men ifølge forskerne er mye av det vi nå ser og opplever mest sannsynlig forsterket av menneskeskapt oppvarming. Årets ekstremsommer er derfor ikke et engangsfenomen, snarere et omen om hva vi kan vente oss mye mer av når oppvarmingen om få tiår har nådd det dobbelte og tredobbelte av dagens nivå.

Det er ikke de reisendes skyld at klimaet forverres, og ingen forventer heller at Bjørn Kjos skal ta ansvar for klimaendringene. Men som sjef for verdens raskest voksende lavprisselskap, har Norwegian-sjefen et samfunnsansvar for i det minste å reflektere over de miljømessige og sosiale konsekvensene av den raske veksten i flytrafikken. Vi liker ikke å høre det, men kan allikevel ikke fortrenge at fotavtrykket av en enkeltreise til Thailand er nærmere 1 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er like mye som en gjennomsnitts afrikaner sør for Sahara klarer å forurense i løpet av et helt år.

Det er selvsagt bekvemt for Kjos å skyve ansvaret for å «rydde opp» over til politikerne, men erfaringen fra andre bransjer er at næringslivets ledere må gå foran, i partnerskap med myndigheter og internasjonale organisasjoner. Det er også nettopp hva FNs bærekraftsmål handler om, og som ansvarlige selskaper har begynt å gjøre til en integrert del av sin forretningsutvikling.

Også i luftfarten ser vi spredte eksempler på det siste. Noen flyselskaper som Virgin Atlantic, British Airways, Lufthansa og Quantas velger å gå foran ved å investere i utvikling og utprøving av lavkarbondrivstoff. Andre flyselskaper som Widerøe og easyJet samarbeider med teknologiselskaper om å utvikle elektriske drevne fly. Det er vel og bra at Norwegian med sine nyere flåte forurenser litt mindre per passasjer enn gjennomsnittet, men av Kjos og Norwegian forventer vi større bidrag til å gjøre luftfarten mer bærekraftig.