Det blir ingen grønn revolusjon med Erna, men det kunne man vel ærlig talt heller ikke vente. At Jens Stoltenberg kritiserer henne for ikke å gjøre klima til en av åtte hovedprioriteringer, lover derimot godt for Arbeiderpartiets rolle som opposisjonsparti.

Svært mye av klima- og energipolitikken er selvsagt lett gjenkjennelig og i tråd med det Stortingets brede flertall har stått for i mange år. Men det er også noen nye signaler, de aller fleste av dem i positiv retning.

Politikken på klima- og energifeltet gjenfinnes i ulike kapitler i regjeringsplattformen Erna Solberg og Siv Jensen presenterte mandag kveld (pdf).

Oljefondet og Norfund

Om Oljefondet heter det at regjeringen vil opprette et eget investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder. I tillegg vil regjeringen vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi. Også Norfunds investeringer i fornybar energi nevnes som et satsingsområde.

Hvis disse ordningene får et ordentlig omfang og ikke kneles av byråkratiet, kan de vise seg å bli svært viktige globale bidrag.

Fornybar energi i Norge

Når det gjelder utbygging av fornybar energi i Norge, varsles en stortingsmelding om en «helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng».

Det er positivt at det kommer en slik melding, det er nødvendig med en helhetlig tilnærming. Også varselet om at man vil øke den fornybare kraftproduksjonen i Norge og «vurdere tilpasninger i ordningen med el-sertifikater» er et tegn til mer offensiv politikk enn den Ola Borten Moe sto for.

En viktig nyorientering er knyttet til at det åpnes for at andre enn Statnett kan eie og drive kraftkabler mellom Norge og våre europeiske naboland.

Fossil energi i Norge

Bortsett fra det som tidligere er annonsert om Lofoten og oljeaktivitet i Barentshavet, ser petroleumspolitikken ut til å være «business as usual». Et mulig unntak kan være at man vil «vurdere endringer i petroleumsskattesystemet som kan bedre ressursforvaltningen og øke utvinningsgraden i felt i drift og nærliggende marginale felt». Dette kan være første steg i retning av en reversering av den skatteskjerpelsen som kom i vår, der statens andel av risikoen ved petroleumsleting ble litt redusert.

Klima internasjonalt

De blåblå vil videreføre regnskogsatsingen. Norge skal fortsatt være en «pådriver for å sette en internasjonal pris på CO₂ og effektive, fungerende internasjonale karbonmarkeder.» Man vil også bidra til å styrke EUs kvotesystem, ETS.

Dette signaliserer kontinuitet i Norges stilling når det gjelder klimaforhandlinger i FN-regi og utviklingen i EUs overordnede klimapolitikk.

Klima nasjonalt

Når det gjelder den innenlandske klimapolitikken, heter det at «regjeringen vil føre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk med en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050».

Klimaforliket ligger der det ligger og tiltakskatalogen ser ut til å være omtrent som fra de rødgrønne. Det viktigste nye er at de borgerlige vil ha et skattefradrag for Enøk-tiltak.

De blåblå vil imidlertid opprette en ny grønn skattekommisjon «som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket».

Stortingets rolle

Når den blåblå regjeringens politikk vurderes, er det viktig å huske at man etter åtte rødgrønne år med flertallsregime nå går inn i en ny periode der Stortinget blir viktigere.

En stortingsmelding om energipolitikken, endringer i Oljefondets mandat og en grønn skattekommisjon, vil bidra til å løfte klima- og energipolitikken høyere opp på den politiske dagsordenen.

På klima- og energifeltet vil opposisjonspartiene spille en viktig rolle. Det gjelder naturligvis De Grønne, SV, Sp, Venstre og KrF – men ikke minst blir det spennende å se hvor Arbeiderpartiet velger å legge seg.