Statistisk sentralbyrå har nå lagt fram en studie som bør skape nytt liv i den norske oljedebatten. SSB-økonomene viser at Norge kan oppnå store og kostnadseffektive utslippsreduksjoner ved å nedskalere oljeutvinningen.

SSB-forskerne utfordrer med dette en av de mest seiglivede mytene i norsk olje- og klimadebatt. Den etablerte tankegangen legger til grunn at norske tiltak for å redusere tilbudet av olje ikke påvirker etterspørselen, og dermed heller ikke utslippene forbundet med produksjon og forbruk. Hypotesen er at nedskalering av norsk oljeproduksjon automatisk vil erstattes av økt produksjon et annet sted, gjerne et sted der produksjonen er skitnere og fører til større utslipp enn i Norge. Oppmerksomheten i den norske debatten har vært rettet mot utslippene i produksjonsfasen, der Norge er relativt gode. Redusert utvinning som klimapolitisk virkemiddel har aldri vært gjenstand for en opplyst diskusjon. Dette på tross av at utslippene forbundet med forbrenning av norsk olje i utlandet er flere titalls ganger større enn utslippene forbundet med produksjonen.

Nettopp derfor er SSBs studie interessant, og den bør leses av alle med interesse for norsk olje- og klimapolitikk. SSB slår fast at oljeproduserende land har mulighet til å påvirke de globale utslippene gjennom redusert produksjon av fossil energi, i tillegg til den mer tradisjonelle tilnærmingen, der myndighetene begrenser det nasjonale forbruket. Resultatene "indikerer at dersom det tas hensyn til globale utslippsreduksjoner, og det er ambisjoner om innenlandske tiltak, bør størstedelen av reduksjonene komme gjennom tilbudssidetiltak, det vil si gjennom nedskalering av Norges oljeutvinning».

SSB tar utgangspunkt i klimaforliket fra 2008, som innebærer 30 prosent kutt sammenlignet med referansebanen i 2020, hvorav to tredeler skal tas hjemme. Ifølge forfatterne vil den mest kostnadseffektive politikken være at store deler av klimapolitikken som i dag er innrettet mot å redusere forbruket av fossile brensler, erstattes eller suppleres av tiltak som regulerer tilbudet, altså gjennom redusert oljeutvinning. SSB argumenterer for at den optimale kombinasjonen av etterspørsels- og tilbudspolitikk tilsier at Norge bør kutte oljeproduksjonen med 3,8 millioner Sm3 årlig. Det vil si 3-4 prosent av norsk oljeproduksjon. Det vil gi samme globale CO₂-kutt som de nasjonale tiltakene i klimameldingen, til bare en tredel av kostnaden.

SSB har kastet en brannfakkel inn i den norske klimadebatten. Jeg venter i spenning på reaksjonen fra Kjetil Lund og de andre samfunnsøkonomene i Finansdepartementet.