Den svenske regjeringen la i går frem en offensiv klimapakke i forbindelse med statsbudsbudsjettet, som et ledd i landets erklærte mål om å bli verdens første fossilfrie velferdsnasjon. To av tiltakene har spesiell interesse for debatten i Norge.

På hjemmebane lanserer regjeringen en kraftig økning av støtten til bygging av solcelleanlegg. Som følge av den voldsomt økte interessen, (se figur) økes den årlige støtten fra 50 til 390 millioner kroner per år. Ifølge Sysla står 4300 svenske husholdninger i kø for å få støtte til solinvesteringer. Nesten 2000 solanlegg er godkjent for å komme inn under el-sertifikatordningen, som Sverige deler med Norge. Men som jeg forklarte i et tidligere blogginnlegg, mangler Norge fortsatt en politikk for å tilrettelegge for privat utbygging av solcelleanlegg.

Totalt vil den svenske staten investere over 1,4 milliarder kroner i bygging av desentraliserte solcelleanlegg frem til 2019. Privat sektor vil bidra med anslagsvis to til tre ganger dette beløpet. Samlet legger det grunnlaget for utvikling av et dynamisk hjemmemarked, med nye bedrifter og arbeidsplasser på området. Det er videre interessant å notere at myndighetene også vil stimulere lokale produsenter til å installere batterier for lagring av grønn energi, og etablerer en ny støtteordning for formålet.

Også internasjonalt kommer Sverige med et viktig initiativ, i forkant av klimatoppmøtet COP21 i Paris. Det foreslås en økning på 500 millioner kroner til klimafinansiering i utviklingsland. Det andre hovedtiltaket er at det settes av 50 millioner årlig, tilsammmen 200 millioner, til kjøp av såkalte karbonkreditter (CDM) fra utviklingsland. Endelig gis det statlige utviklingsfondet Swedfund, innenfor rammen av det ordinære bistandsbudsjettet, en kapitalinnsprøytning på 400 millioner svenske kroner med fokus på miljø- og klimainvesteringer i utviklingsland.

Det er verd å merke seg at dette kommer i tillegg til ordningen med lavrentelån til fornybar energi i utviklingsland som Sverige tilbyr gjennom SIDA. I Norge finnes det ingen tilsvarende ordning.