Tomatsuppe for klima

Supper, gryter og sauser fra Toro vil nå bli klimamerket etter en skala der det totale avtrykket avgjør om det lyser grønt eller rødt. Tomatsuppen er klimavennlig, mens amerikansk gryte kommer dårlig ut – fordi det anbefales tilsatt betydelige mengder kjøttdeig, forklarte Johanne Kjuus, bærekraftsansvarlig i Orkla Foods Norge, på frokostmøtet da nyvinningen ble presentert fredag. Hvis kjøttmengden reduseres eller byttes ut med bønner, så havner også den amerikanske gryten i en bedre kategori.

Det er ved hjelp av det uavhengige svenske forskningsinstituttet RISE at Orkla har fått gjort analysene. Det er bra og modig at Orkla starter klimamerking. Dette er et komplekst område. Det er krevende metodisk, mange komponenter skal analyseres. Produktenes livssyklus må dissekeres.

Orkla Foods sjef Paul Jordahl hevdet for eksempel på frokostmøtet at en norskprodusert frossenpizza har lavere klimaavtrykk enn en pizza produsert i Tyskland eller Italia. Han er ikke alene om å hevde at norske varer er klimamessig bedre enn utenlandske, men når han sier det så må det dokumenteres ordentlig. Avtrykket avgjøres av hvordan råvarene fremstilles og prosesseres, energiforbruket i produksjonen, under transporten, og så videre. Også i Tyskland eller Italia kan råvarer være klimariktig produsert og energien fornybar. Det er ikke slik at norsk automatisk er mer klimavennlig. Påstandene må gås nøye etter i sømmene.

Når Toro vil granske tomatsuppens verdikjede i detalj, så er transparens og sporbarhet eneste resept. Forbrukerne får innsikt de ellers ikke ville hatt og kan gjøre bevisste valg. Å presentere tall om CO₂-avtrykk per produsert enhet gir kanskje ikke så mye informasjon til kunden, men tallmaterialet og metodikken må kunne etterprøves – særlig når informasjonen forenkles i markedsføringsøyemed.

Med en opinion som stadig blir mer klimabevisst og forbrukere som gjerne vil gjøre en forskjell – uten at det smerter for mye – havner maten i fokus.

Toro har valgt å merke positivt, altså å fortelle om hva man kan gjøre for å velge klimariktig. Hva dette trigger i den andre enden av skalaen, blir spennende å se. Andre produsenter, med andre produktkategorier, kan velge å svare. Det er her reaksjonene fra landbruket, og særlig fra kjøttprodusentene, blir interessant å følge.

I alleanalyser der ulike matvarer sammenstilles, kommer det røde kjøttet dårligst ut. Og aller dårligst kommer kjøtt fra ren kjøttproduksjon, altså ammeku. Hvis kjøttvarer skulle gis klimamerking, ville kjøttet fra storfe komme dårligst ut. Kjøtt fra melkekyr kommer bedre ut, fordi klimagassutslippene da fordeles på både melk og kjøtt. Svin og særlig kylling scorer bedre enn storfe.

EAT-rapporten i vinter skapte kraftige reaksjoner i store deler av landbruket. Mye og sterk aggresjon har kommet til uttrykk, blant annet på sosiale medier. Alt snakket om mer grønnsaker og kjøttets klimaskadelige virkninger oppleves som en trussel både mot identitet, kultur – og i siste instans livsgrunnlaget på norske bygder.

Orklas klimamerking av Toros produkter er ikke noe direkte angrep på kjøttet, men implisitt er det likevel kjøttkonsumet som adresseres. I norsk sammenheng er børsnoterte Orkla storindustri, med betydelig makt og innflytelse overfor både overfor dagligvarehandel og forbrukere. Derfor kan Orklas grep bety at kjøttproduserende bønder føler seg ytterligere trengt inn i et hjørne. Klimakampen i mat- og landbrukssektoren er bare i startfasen.