Det kryr av kommentarer om hva det betyr og ikke betyr at Donald Trump trekker USA ut av Paris-avtalen. Fra katastrofe til ingenting.

Realiteten er at ingen av oss vet hva konsekvensene blir, verken på kort eller på lang sikt.

Hiver meg på likevel:

Utslippene på vei ned

Den direkte effekten på de amerikanske utslippene vil trolig være null og niks. Utslippene har lenge vært på vei nedover. Hovedfortellingen er at gass utkonkurrerer kull. Denne markedsdrevne utviklingen vil holde fram en stund ennå. USA ligger faktisk godt an til å nå sine forpliktelser etter Paris-avtalen om 26-28 prosent kutt innen 2025 (målt mot nivået i 2005).

Skal de amerikanske utslippene presses enda lenger ned de neste 10-20 årene, trengs imidlertid politiske tiltak i tillegg. En nasjonal CO₂-skatt for eksempel. Men noe slikt ville USA neppe innført under denne administrasjonen uansett.

I så måte skjedde den store skaden ved presidentvalget i fjor høst, ikke nå.

Beslutningen har trolig også en effekt som går motsatt vei: I USA har det de siste årene poppet opp en hel skog av klimatiltak på delstats- og bynivå. USA er et stort og mangslungent land, fullt av gode og initiativrike folk som ikke lar seg pasifisere av at ingenting skjer sentralt. Om noe, tror jeg at denne skogen av tiltak bare vil vokse av presidentens uforstandige beslutning. Se for eksempel reaksjonene fra guvernør Jerry Brown i California eller fra borgermesteren i Pittsburgh, byen som Trump så utaktisk viste til for å forsvare sin beslutning.

Liten effekt på investeringer

Den direkte effekten på investeringer i fornybar eller fossil energi, eller i elektrisk transport, blir trolig også liten. Den pågående og fundamentale endringen av verdens energisystemer (og de fleste andre bransjer) er i stor grad teknologidrevet. Den vil ikke stoppe med Trump. Dessuten vil Trump ikke vare evig. Er du konsernsjef i Volkswagen, i Statkraft, i Statoil eller i et stort investeringsfond, er din investeringshorisont mye lenger enn de neste fire årene.