EU ser faktisk ikke på vannkraft som en aktuell fornybar energikilde. Ennå. Nå skal vannkraftmiljøet i Trondheim innta Europa og endre holdningene slik at klimamålene kan nås.
Innsiden av en vannturbinrigg. (Foto: Geir Mogen / NTNU)
Vi nordmenn er vant til å ha ren kraft i våre kontakter. Strømmen vår kommer fra rent vann (og litt vind), og diskusjonen handler stort sett om olje- og gassproduksjon bør videreføres. Europa har sin egen strategiske plan for hvordan teknologiutviklingen på energisiden skal gå, den såkalteSET-planen (Strategic Energy Technology Plan).
Og selv om det hender vi diskuterer hvorvidt vår rene vannkraft skal sendes gjennom kabler til Europa, så er det sånn at SET-planen ikke inneholder et ord om vannkraft som en aktuell energiteknologi. Ikke som kraftkilde, ikke som balansekraft og ikke som energilager. Vannkraft har rett og slett ikke vært et aktuelt tema i resten av Europa, på tross av at vannkraft er den største fornybare energikilden i Europa, og står for ca 12 prosent av den totale elektrisitetsproduksjonen i Europa (2015).
Vannkraft er den største fornybare energikilden i Europa, og står for ca 12 % av den totale elektrisitetsproduksjonen i Europa (2015). (Kilde Eurostat)
Det er litt som de gamle astronautene i filmen «Space cowboys».
Gammel kunnskap er ikke nødvendigvis utdatert. Disse seniorene skal vise at de fortsatt kan redde verden. Litt sånn er det med vannkraft også - voksen teknologi, men fortsatt viktig. (FOTO: Screengrab fra filmen "Space Cowboys" (2000) med Clint Eastwood , Tommy Lee Jones , James Garner og Donald Sutherland)
Verden står plutselig overfor et problem, og så viser det seg at «de gamle er eldst», og kanskje ikke så slitne likevel, på tross av nokså høy alder. Den moderne teknologien måtte få hjelp av den modne.
Vi gjør vannkrafta «great again» i Europa
Sånn er det med vannkrafta. En moden teknologi, kanskje ikke like «sexy» som sol, men den kan vise seg å bli en joker når Europa legger om energisystemet sitt og skal redusere CO₂-utslippene med 80-95 prosent.
Vannkrafta kan innta "helterollen" i Europas nye energisystem
Norsk vannkraft og vannkraftkompetanse gjør seg klar for å spille helterollen – eller i hvert fall prøve å overbevise Europa om at den representerer en stor del av løsningen for et lavutslipps energisystem i Europa. Derfor har vi i NTNU Energi og FME HydroCen (Forskningssenter for Miljøvennlig Energi på vannkraft) arrangert en workshop i Brussel som vi kalte «Recharging Hydropower in Europe».
Dette var i forbindelse med NTNU Alumni-konferansen i Brussel 8.11.17 hvor vi arrangerte vi både plenumssesjoner og workshop på våre fire tematiske satsningsområder Helse, Energi, Havrom og Bærekraft samt at muliggjørende teknologi innen Digital teknologi var koblet til NTNU Bærekraft. I vår workshop ønsket vi å få tilbake oppmerksomheten til vannkraft - ikke bare som lagringsressurs, men som en potensiell energiressurs for å nå klimamålet i Europa. De spesifikke egenskapene og potensialene til vannkraft i Europa, samt å se vannkraft i kombinasjon med andre energikilder.
Det var stort engasjement blant deltagerne under paneldiskusjonen mellom Dr.Thomas Schleker (EU-kommisjonen), Mirjam Sick (Andritz Hydro) og Kjetil Lund (Statkraft). (Foto: Juliet Landrø)
Vi hadde med oss blant andre Sigrid Hjørnegård, leder Energi Norges næringspolitiske avdeling for fornybar energi, klima og miljø, Kjetil Lund, Head of public affairs, Statkraft og Dr. Thomas Schleker, Policy Officer DG Research & Innovation Renewable Energy Sources.
Samt eget vannkraftmiljø.
Anbefaler blogg om selve arrangementet fra HydroCen «Vil vannkrafta gjenvinne Europa». (Svaret er at det vil den, hvis vi jobber for det).
Vannkraft balanserer systemet
Det ligger selvsagt et spørsmål og vaker her – HVORFOR er vannkraft en løsning? Hvorfor ikke sol og vind? De bygges jo ut i rekordfart og blir stadig billigere.
Den enkle versjonen av svaret er at både menneskers energiforbruk og været varierer. Eksempelvis: Når ettermiddagen kommer så skal hele Europa lage middag, samtidig med at sola går ned. Kanskje er det nokså vindstille også. Da blir vi avhengige av lagret kraft. Da tenker du kanskje at batterier er løsningen. Og det kunne det vært, men på tross av at batteriteknologien går raskt fremover, så er det snakk om så store mengder kraft som trengs så raskt, at det bare er vannkraft som kan levere dette helt rent fordi dagens elektrisitetslagring på nettet i EU domineres helt av vannkraft, med en samlet effekt på 48 GW. Andre lagringsløsninger i forhold til vannkraft er mindre enn 1 prosent.
Det fremtidige potensialet for vannkraftlagring anslås å øke med 30 GW i 2030 i henhold til European Academies Science Advisory Council. Utbyggingen av Li-ion-batterier vokser raskt, spesielt i transportsektoren, og har et stort potensial i den stasjonære energisektoren også på distribusjons- og sluttbrukernivå, men for tiden er disse teknologiene fortsatt marginale sammenlignet med vannkraftlagring. Og så hydrogen da, når den kommer på plass. Dette kalles balansekraft, og leveres i dag av kull og andre fossile kilder. Så kraftbehovet er der, og er større enn batterier kan håndtere. Men det betyr ikke at vi skal si nei til batterier. Langt ifra. Det blir nødvendig med flere typer lagringssystemer i forbindelse med overførings- og distribusjonsnett for å gi den nødvendige kortsiktige fleksibiliteten som forbrukerne trenger. Men uten vannkraft går det ikke.
Workshopen vår ble en suksess. Kjetil Lund ga mange noen tankevekkere når det gjelder kraftforbruk over døgnet og ubalansen som må dekkes og hva vannkraftens rolle kan være i et slikt regime. Sigrid Hjørnegård fra Energi Norge sa det på godt norsk, … vannkrafta kan være en god «enabler for renewable energy». Mirjam Sick og Thomas Schleker ga oss det internasjonale perspektivet, og gjorde oss optimistiske med tanke på Norges og NTNUs bidrag til europeisk vannkraft i fremtiden. (Foto: Johan Hustad / NTNU)
Workshopen vår ble en suksess. Kjetil Lund ga mange noen tankevekkere når det gjelder kraftforbruk over døgnet og ubalansen som må dekkes og hva vannkraftens rolle kan være i et slikt regime. Vi erfarte at vannkraft kan gå inn i ulike roller for å fremme denne teknologien i samvirke med andre teknologier i et større system. Mulighetene ligger altså i kombinasjoner med andre teknologier og i systemutfordringene, ikke nødvendigvis bare direkte i selve vannkraftteknologien. Og Sigrid Hjørnegård fra Energi Norge sa det på godt norsk, … vannkrafta kan være en god «enabler for renewable energy».
Men historien slutter ikke her. For dagen etter workshopen fikk HydroCen en tidlig julegave. Et digert EU-prosjekt på vannkraft ble innvilget. I konkurranse med over 130 europeiske søknader har det NTNU-baserte prosjektet HydroFlex nå fått tildelt nesten 60 millioner kroner i forskningsmidler fra EU-kommisjonens Horizon 2020.
Ett av kravene til prosjektet er at forskerne skal utvikle en turbin som tåler at kraftproduksjonen stopper og starter 30 ganger på én dag.
Det er ti ganger mer enn det de fleste turbinene tåler i dag.
Forskerne i HydroCen har nå fire år på seg til å finne ut en måte å sette i gang kraftproduksjon på kortest mulige måte – uavhengig av kraftverkets størrelse. Målet er å finne en løsning for at vannkraft skal kunne trå til umiddelbart når sola ikke skinner og vinden ikke blåser – slik at man kanskje ikke trenger å ha fossile reservekraftverk som i dag.
Et drømmeprosjekt der vi virkelig kan få vist Europa at vannkrafta er «great again».
