Transport er det største utslippsområdet i Norge i ikke-kvotepliktig sektor, hvorav utslipp fra bilene er betydelig. Vi må skille mellom utslipp og virkemidler mellom henholdsvis privatbiler og tung/-varetransport. Vi ønsker mest mulig av privatbilismen over på kollektivtransport og privatbilene har et reelt – om enn foreløpig lite i omfang – alternativ i elektrifisering. For tungtransporten er biodrivstoff i overskuelig fremtid eneste alternativ.

ASKO har 600 lastebiler. Vårt mål er å være klimanøytrale innen 2020. Vi var først i verden med lastebil drevet med bioetanol, et bærekraftig biprodukt fra celluloseproduksjonen på Borregaard. 40 bioetanolbiler sørger for tilnæmet nullutslipp av fossilt CO₂ i Oslo hver dag. I fjor lanserte vi Norges første eldrevne lastebil og senere i år Norges første hydrogendrevne lastebil. El og hydrogen er fremtiden, men teknologien er langt fra klar til utrulling i stort omfang på mange år. Biodrivstoff er eneste alternativ i mange år fremover, men forhåpentligvis også en overgangsordning.

Det koster mer. Ja, hadde nær sagt selvsagt. Skal vi ikke satse på klimavennlige alternativer fordi det koster noe mer? Med en slik holdning har vi jo tapt klimakampen før den er påbegynt!

ASKO satser kun på bærekraftig biodrivstoff uten palmeolje. Vi vil foredle matavfall som i dag går til forbrenning til bærekraftig biogass og naturgjødsel.  Bioetanolen er bærekraftig, biprodukt fra celluloseproduksjonen. Øvrig biodrivstoff er basert på avfall, det vil si bærekraftig. Vi vil ikke ta i bruk biodrivstoff som konkurrerer med arealer fra matproduksjon, men det er enorme landbruksarealer i verden hvor det aldri vil bli produsert mat og slik sett er ikke bærekraftig et entydig begrep.

Skogen representer enorme ressurser som skal forvaltes, blant annet til biodrivstoff. At denne produksjonen enn så lenge er jomfruelig og kostbar, er jo ikke noe argument for at Norge ikke bør satse offensivt på en foredling som kan bidra for å nå våre klimamål. Det er mange synspunkter på skog og biodrivstoff som nesten virker bakstreverske.

Ja, biodrivstoff vil være en knapp ressurs i dag hvis all transport skulle basere seg på det. Men det er jo ikke noe argument for at vi ikke skal ta i bruk det som finnes av slike ressurser og gjennom vår etterspørsel bidra til en ytterligere utvikling.

Politisk redaktør i Aftenposten Trine Eilertsen hadde et nyansert innlegg 21. mars – «Klima for å stille spørsmål». Ja, vi skal stille kritiske spørsmål, men også sørge for gode svar som kan bidra til å løse klimautfordringene. Ellers blir vi ansvarsløse.