Den store omleggingen i transportsektoren forutsetter at vi endrer atferd, både i husholdningene, i bedriftene og i offentlige virksomheter. For husholdningenes del er det gamle regimet – satt på spissen – bygget på ideen om «hver mann sin bil». Det nye vil se transport som et system hvor tjenestene er det essensielle: Hvordan kommer man seg enklest, best og billigst fra A til B eller C – enten det handler om en daglig arbeidsreise eller en tur på hytta med familien.

Privatbilen har gitt frihet og komfort – og den har definert hvordan samfunn bygges og utvikles. Transport har siden massebilismens gjennombrudd vært knyttet til eierskap eller disposisjonsrett til egen bil. I det 21. århundrets klimariktige transportkonsept endres oppfatningen av transport: Transport og mobilitet ses på som en tjeneste, et sett av løsninger tilpasset ulike livsfaser og behov – ikke en ting (bil) man eier.

Det politiske målet med omleggingen er å oppnå redusert bilbruk og biltetthet gjennom mer bruk av kollektivtrafikk/sykkel/gange og ved ulike former for delt mobilitet/bildeling.

Bilene går på elektrisitet eller hydrogen, mens fossilbilen gradvis fases ut.

Teknologien hjelper. Et større utvalg rimelige elbiler med lengre rekkevidde øker attraktiviteten. Likeledes er en innovasjon som el-sykkelen med på å gjøre sykkel til et alternativ for flere.

Folk flest må oppfatte endringene som fremskritt – både i form av bedret brukeropplevelse og gjennom økonomiske besparelser. En storbyboer som ikke er avhengig av egen bil til daglige gjøremål kan hente ut en leie-/delebil når hun trenger det: En 4WD til vinterbruk, kanskje en cabriolet til sommer-weekenden og en liten elbil til ærend utenfor sykkel- eller gangavstand. Kostnadene blir lavere, uventede verkstedregninger, irritasjon over manglende P-plasser og frykt for inntauing når det måkes vinterstid, blir forgangne problemstillinger. Les hvordan én familie byttet fra dobbel diesel til kombinasjonen el- og leiebil.