Færre biler pr husholdning og bedre utnyttelse av bilparken er et mål når transportsektoren skal legges om. Adelheid Nes er sekretariatsleder i Bymiljøpakke Bergen og har valgt en privat løsning i tråd med målsetningene om lavere utslipp og færre biler i byen.

– Hva har du gjort med ditt bilhold?

– I løpet av høsten 2015 så vokste det frem en erkjennelse av at det vi gjorde ikke var riktig. Vi kjørte rundt i to dieselbiler, jeg hadde en kul liten Mini. Vi bestemte oss for å selge dieselbilene og kjøpe en liten elbil til daglige ærend, mens behovet for bil til helgeturer dekkes gjennom låne- eller leiebil.

– Hvordan er erfaringene?

– Elbilen håndterer transportbehovet i det daglige. Når vi trenger bil for en helg, tenkte vi å bruke nabobil.no, men vi har valgt å bruke et leiebilfirma som holder til i nabolaget der vi bor. Friheten ved ikke å eie er en viktig faktor. Jeg går og henter bilen, fyller opp – og når vi kommer tilbake kan vi levere den, ofte skitten og fæl. Så har den alltid riktige dekk.

– «Hassle-faktoren» er liten?

– Vi kan hente ut bilen i umiddelbar nærhet der vi bor. Tilgjengelighet har alt å si. Det må være lett å hente ut bil, enkelt å booke, den må være nær deg.

I en serie artikler belyser Anders Bjartnes og Lars-Henrik Paarup Michelsen ulike forhold knyttet til fossilfri transport. Artiklene bygger på en ny rapport fra Norsk Klimastiftelse, BKK og Sparebanken Vest som er utarbeidet gjennom våren 2016. LAST NED RAPPORT (PDF) eller les flere artikler fra rapporten.

– Hvordan få skala i dette?

– At det går an å ordne bilbehov på denne måten, må bli kjent blant flere. Jeg jobber med samferdsel. Flere kolleger har valgt det samme. Også mange jeg kjenner som arbeider innen klima- og energi vil ha tilbøyelighet til å prøve. Blant folk som er tett på fagmiljøene er det mange som vil prøve et sånt system. Blant venner ellers kjenner jeg ikke noen som har gjort et slikt valg. De ser på dette med vantro. Men vi må også huske på at folk er i ulike livsfaser og har ulike behov. Det er krevende å få hverdagen til å henge i hop, med transportbehov mellom bolig, jobb, barnehage og skole.

– Du hadde en kul Mini. Hva med bilen som identitetsmarkør?

– Det var gøy da jeg kjøpte den, men ikke noe problem å selge den. Vi får la andre ting enn bil være identitetsmarkører. Det er vanskelig å se for seg hvordan fremtidens mobilitetssystem vil arte seg, men vi kan tenke oss at mobilitet blir noe vi abonnerer på. At vi betaler for tjenestene, ikke for en vare. Bevissthet om økonomien er viktig. Det koster mye å ha en bil stående, men du ser ikke verditapet.