Ser resultater

Arbeidet
siden 2014 har gitt resultater. Luftforurensningen har gått ned i
mange byer, inkludert i "verstingbyen",
hovedstaden Beijing, der partikkelforurensningen er redusert med over
20 prosent siden i fjor. Videre har miljøverndepartementet fått
utvidet sitt mandat av Folkekongressen i år, et viktig politisk grep
for bl. a. å styrke synergier mellom klima og miljø, samt følge
opp og straffe miljøbrudd.

Også et annet
sentralt poeng styrker Kinas posisjon på klima: Det er aksept på
høyeste politiske nivå i Kina at klimaendringene skjer nå, og at
de er menneskeskapte. Kinas vitenskapelige ekspertise – som også
deltok i arbeidet med høstens rapport forfattet av FNs klimapanel –
har bidratt til en økt forståelse av klimaendringene både når det
gjelder CO₂-utslipp og virkningen av klimaendringene nasjonalt.
Sårbarhet og tilpasning er blitt stadig viktigere da klimaendringene
har store økonomiske og sosiale konsekvenser i Kina.

Den politiske linjen
ligger fast, og målet er økologisk sivilisasjon og
energirevolusjon, intet mindre. Det er lite sannsynlig at Kina kommer
til å gå tilbake på dette.

Handelskrigen truer

Det betyr ikke at
det ikke finnes skjær i sjøen – tvert imot finnes det flust av
dem. Foreløpige data for 2018 viser en økning i Kinas produksjon og
forbruk av kull, samt økt produksjon av stål og aluminium. Kinas
CO₂-utslipp for de tre første månedene i 2018 er 4 prosent høyere
enn i samme periode i 2017, grunnet økt etterspørsel etter kull,
olje og gass. Dette settes også i sammenheng med handelskrigen
mellom USA og Kina, som rammer økonomien. Kinas visjon om en grønn
fremtid basert på ren energi fordrer dessuten krevende nasjonale
reformer, også institusjonelle, som kan integrere vindkraft og
solenergi i et elektrisitetssystem og en økonomi som er grunnlagt på
kull.

Globalt spiller Kina
en lederrolle allerede, i og med satsingen på ren energi, der landet
ser store økonomiske muligheter og utviklingen skjer raskt.
Investeringene landet gjør både innen fornybar energi og elektriske
kjøretøy gjør at vi står overfor et paradigmeskifte med globale
implikasjoner. Både FN og EU ser til Kina og håper landet kan
spille en sterkere rolle i fraværet av lederskap fra USA. Dette ble
også tydelig i Katowice, da Kina endret posisjon i forhandlingene og
bidro til at det til slutt ble enighet om et felles sett med regler
for alle land, på oppfordring om kompromiss fra FNs generalsekretær
Antonio Guterres. Kina spiller også en positiv lederrolle som
nøkkelmedlem av G77 og bidrar til klimasamarbeid gjennom
sør-sør-prosjekter.

Men Kina – som de
fleste land – må gjøre enda mer for å redusere sine utslipp. For
eksempel vil det være viktig at Kinas globale Belt and
Road-initiativ, som innebærer storstilte infrastruktur-utbygginger i
nær 70 land, blir grønt og klimavennlig. Kina mener alvor og vil
fortsette sitt energi- og klimaarbeid både nasjonalt og globalt, da
landet har en egeninteresse i å få bukt med forurensning og
utslipp. I tillegg ser Kina muligheten for å lede en global fornybar
energirevolusjon. En fortsatt satsing på ren og fornybar energi i og
utenfor Kina vil kunne bringe landet helt frem i teten på
klimalederskap.

Både for miljøet
og klimaets skyld bør vi heie på Kina…