Det grønne skiftet handler om å øke verdiskapningen og samtidig redusere samlet miljøpåvirkning. Sirkulær økonomi er et virkemiddel som holder ressursene i kretsløpet gjennom (øko)design, gjenbruk, reparasjon og materialgjenvinning i kombinasjon med omlegging av energikilder og -utnyttelse. Målet er å unngå feilplasserte ressurser, i praksis avfall, forsøpling og annen forurensning.

Ved å eliminere ressurstap fra det økonomiske kretsløpet, kan vi kontrollere klimagassutslipp og annen forurensning bedre, og vi kan ta bedre vare på det biologiske mangfoldet som kommende generasjoner er avhengige av. Suksess her er i tillegg en forutsetning for å innfri nær sagt alle FNs 17 bærekraftsmål.

Vår planet er et
lukket system, med en definert mengde ressurser. Gjennom dagens
lineære prosesser devalueres råstoffer, de spres og gjøres
utilgjengelige som grunnlag for ny produksjon. Ved at de lineære
prosessene avløses av tilsvarende sirkulære, skal
materialtilgjengelighet og -egenskaper opprettholdes og danne
grunnlag for ny næringsvirksomhet.

Lineær
produksjon, koblet opp mot en antatt global befolkningsøkning på
anslagsvis 50 prosent fram mot neste århundreskifte, gir svært
dystre framtidsutsikter. For å styre utviklingen i riktig retning
kreves to ting, (i) omlegging til sirkulær økonomi og (ii) økt
verdiskapning.

Standardisering, utvikling og jordens tålegrenser

Standard Norge fastsetter årlig anslagsvis 1200 standarder, fordelt på nær sagt alle områder. De fleste er enten utviklet på europeisk nivå gjennom den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN eller den globale standardiseringsorganisasjonen ISO.

Enten
standardiseringen foregår nasjonalt, på europeisk plan eller
globalt – og det er et tett samarbeid mellom de tre nivåene – så
skal standardene fremme ressurseffektivitet (omfatter materialer og
energi), og samtidig redusere kostnader, avfall og forurensning.
Dette skjer gjennom egne miljørettede retningslinjer («guides»)
for all standardisering. I lys av dette kan en si at nær sagt all
standardisering bidrar til mindre stress på planeten når det
gjelder dens tålegrenser.

Forskning og utvikling

Å utvikle
standarder er grunnleggende kunnskapsbasert. I
standardiseringskomiteene møtes eksperter fra forskning, industri,
myndigheter og frivillige organisasjoner for – hver fra sitt
ståsted – å bli enige om innhold. En rød tråd i dette er å
fremme beste praksis. Gjennom standardiseringsprosessene ser vi at
forskningsresultater operasjonaliseres. Når de innpasses i en
standard, gjøres de anvendelig for praktisk næringsvirksomhet, og
kunnskapen kan få et stort nedslagsfelt. Kunnskapsproduksjon er
ressurskrevende, og det er hensiktsmessig at den blir gjort
tilgjengelig og brukt igjen og igjen gjennom standardisering.

Vi hører ofte at
standardisering gjennom sin egenart bidrar til å sementere en
situasjon og derved hindrer videreutvikling innenfor et område.
Imidlertid skal alle standarder vurderes med jevne mellomrom, og de
kan raskt bli revidert om ny kunnskap eller samfunnsutviklingen
skulle tilsi det. Da er det snarere slik at vi gjennom
standardisering sikrer at prosesser foregår og produkter tilvirkes i
henhold til kontinuerlig oppdaterte forskningsresultater og annen
kunnskap.

Standardisering og sirkulær økonomi

Mange
standardiseringsprosjekter er direkte rettet mot innføring av
sirkulær økonomi. Disse kommer som et tillegg til, og skal fungere
sømløst sammen med, allerede eksisterende miljørettet
standardisering knyttet til eksempelvis miljøledelse, energiledelse
og standarder for overvåking og analyse av medier som vann, jord og
luft.

Det pågår for
tiden et europeisk arbeid med å utvikle standarder som skal brukes i
forbindelse med innføring av sirkulær økonomi innenfor
EØS-området. Dette er så langt knyttet til energibrukende
produkter (EuP) og tar for seg både energi- og materialeffektivitet.

I ISO er det
nylig etablert en ny standardiseringskomité, ISO/TC 323 Circular
Economy, som skal utvikle redskaper direkte rettet mot innføring og
håndtering av sirkulær økonomi. Av ISOs 164 medlemsland deltar
allerede 55 land aktivt i arbeidet, med ytterligere 13 som følger
arbeidet tett. En rekke store industriland deltar aktivt og Norge er
med. Det samme gjør et stort antall utviklingsland. Alle
verdensdeler er representert, og Frankrike har ledelse og
sekretariat.

Ut fra dette
antar vi at de kommende standardene fra komiteen vil bli de
facto-redskapene for sirkulær økonomi globalt, innbefattet i Norge
og Europa. Da er det betryggende å registrere at Standard Norges
nasjonale komité med 23 medlemmer, bredt faglig sammensatt, og med
stor interesse for å påvirke og delta også internasjonalt, er
under etablering.

Allerede er flere
områder på det internasjonale arbeidsprogrammet, og planarbeidet
for videre arbeid er så langt fordelt på fire områder.

1. temaområde: Prinsipper, terminologi,
rammeverk og ledelsessystem

Målet er å
utvikle universelle prinsipper for sirkulær økonomi og rammeverk og
definisjoner for sentrale begreper. Dette er grunnleggende for videre
arbeid, særlig med tanke på å etablere en egen ledelsesstandard
for sirkulær økonomi. En slik ledelsesstandard skal bygges opp
etter samme mal som ISO 9001 Kvalitetsledelse, ISO 14001 Miljøledelse
, ISO 45001 Arbeidsmiljøledelse og ISO 50001 Energiledelse, og kunne
fungere sømløst og komplementært med disse.

2. temaområde: Sektoriell implementering og bruk

Målet er å
utvikle nye forretningsmodeller i tilknytning til spesifiserte
verdikjeder. I tillegg skal vi utvikle spesifikke metoder for
implementering og drift av sirkulær økonomi, definere
kompetansebehov for ulike funksjoner, sammenholde sirkulær økonomi
med hvilken rolle (offentlig) innkjøpspolitikk kan ha og utvikle
verktøy for endring av atferd.

3. temaområde: Måling av sirkularitet

Her skal vi
utvikle en generisk metode for måling og overvåking av
sirkularitet, innbefattet hvilken innvirkning sirkulære løsninger
har på bærekraft.

4. temaområde: Spesielle temaer

De som jobber med
dette området skal i første omgang vurdere sirkulær prestasjon
knyttet til funksjonalitet, produkttjenestesystemer osv. De skal også
undersøke behovene for å utvikle metoder knyttet til lokale
geografiske områder.

Fellestematiske faktorer

En rekke begreper som er sentrale innenfor sirkulær økonomi, vil
berøre flere eller alle temaområdene. Eksempler på slike er f.eks.
(øko)design, produktlevetid, material- og energistrømregnskap,
sporbarhet, opprinnelsesgarantier og digitalisering,
livssyklusanalyse og sirkulær økonomi, rapportering og
kommunikasjon. Vi antar at de fleste av disse begrepene vil kunne
være hovedtema for flere nye standarder.

Politisk styring og standardisering

Et skifte fra
lineær til sirkulær økonomi er avhengig av politisk styring på
globalt, europeisk og nasjonalt plan. Styringssignaler kan komme i
form av internasjonale avtaler, f.eks. i regi av FN, lover og
direktiver innenfor EØS og lovverk og strategi- og handlingsplaner
nasjonalt. Allerede gir eksempelvis FNs 17 bærekraftsmål klare
styringssignaler. Det samme gjør EUs strategiplan for plast i en
sirkulær økonomi, og i mange land, som Finland, Danmark og
Nederland, foreligger det klare strategi- og handlingsplaner som har
satt deres næringsliv i stand til å initiere en tidlig omstilling.

På globalt plan
vil det være en forbindelse mellom FN og ISO. Tilsvarende vil vi se
på europeisk plan mellom henholdsvis EU/EFTA og CEN, og nasjonalt
mellom enkeltlands myndigheter og deres nasjonale
standardiseringsorganisasjon. I Norge vil dette være mellom sentrale
og lokale myndigheter og Standard Norge. Den typiske
arbeidsfordelingen vil være at myndighetene gjennom sine styrende
dokumenter setter mål, ambisjonsnivå og gjerne også konkrete
tidfestede grenseverdier, mens Standard Norge leverer redskaper til
bruk for alle typer næringsaktører som sørger for at ambisjonsnivå
innfris og at grenseverdier overholdes.

Det vil også
være behov for forbindelser nedenfra og opp. Dette etableres typisk
ved at nasjonale eksperter og interessenter gjennom sin nasjonale
standardiseringsorganisasjon påvirker standardene for sirkulær
økonomi som utvikles i CEN og ISO. Gjennom de dynamiske prosessene
som da oppstår, oppnår en at redskaper ivaretar behov og ambisjoner
på alle nivåer, og at de også vil kunne fungere i hvert enkelt
land. Slik vil standardiseringen effektivt også støtte opp under
FNs Agenda 21: «Tenke globalt, handle lokalt».

Sirkulær økonomi og markedstenkning

Politisk styring
av sirkulær økonomi er nødvendig for å lykkes. Det er imidlertid
like viktig at sirkulær økonomi innpasses i åpne markeder. Først
når politisk styring og et markedsrettet næringsliv trekker i samme
retning mot innføring og praktisering av sirkulær økonomi, vil vi
være på riktig vei.

I lys av befolkningsøkning og andre markedstrender er vi både globalt og lokalt avhengig av et næringsliv som på best mulig måte tar vare på jordens begrensede ressurser, kvalitativt som kvantitativt. I et framtidig næringsliv vil det rett og slett ikke være plass for teknologi som utelukkende baserer seg på jomfruelige materialer eller bedrifter som unødvendig gjør ressurser utilgjengelige for framtidig verdiskapning. Slik teknologi og slike bedrifter skal og må fases ut. Det skal enkelt sagt lønne seg å drive ressursøkonomisk, og de som driver sirkulært blir morgendagens vinnere.

I dette bildet er det at standardiseringen finner sin rolle og har sin naturlige plass, for uten standardisering vil veien fram mot sirkulær økonomi bli vesentlig vanskeligere.