Grøn omstilling: Vi bør lære av vår industrihistorie
På 80-talet var Noreg tidleg ute med miljøreguleringar, og vi fekk ei teknologiutvikling som styrka konkurransekrafta i tillegg til å redusere belastninga på miljøet, skriv artikkelforfattaren. Bilde frå Hydro sitt anlegg for produksjon av ren aluminium i Vennesla.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Heile 80 prosent av norske bedrifter trur ikkje at dei kan gjere
forretning på berekraft. Det viser ei undersøking
som Nordea gjennomførte nyleg. Dette er skuffande tal – ikkje
berre for klima og miljø, men for framtida til norsk industri og
næringsliv. Vi står i fare for å komme bakpå i den omfattande
omstillinga vi står overfor når oljealderen går mot slutten.
Skal vi komme styrka
gjennom denne dramatiske omstillinga, så må vi ligge i forkant med
teknologiutvikling og posisjonering i nye marknader. Det har vår
nære industrihistorie lært oss.
Miljøkrav med på å
redde norsk industri
Satt litt på
spissen så kan vi seie at miljøkrava på 1980-talet var med på å
redde norsk industri, ikkje minst prosessindustrien. Noreg var tidleg
ute med miljøreguleringar, og vi fekk ei teknologiutvikling som
styrka konkurransekrafta i tillegg til å redusere belastninga på
miljøet.
No er det brei semje
om at vi står overfor ei større omstilling for norsk industri.
Spørsmål er om vi også denne gangen klarer å vere tidleg ute og
ta ein leiande posisjon som sikrar konkurranseevna.
Då miljøkrava kom
på 70- og 80-talet, møtte dei sterk motstand. Mange politikarar,
bedriftsleiarar og tillitsvalde åtvara mot krava som dei meinte
kunne rasere mange arbeidsplassar. Det var uheldig å ligge i front
med strenge miljøkrav, blei det hevda. Konsekvensen ville bli auka
kostnader, industridød og utflagging.
Men miljøkrava kom
– gradvis og i kombinasjon med støtteordningar. Industrien tok
utfordringa, og det utløyste ei storstilt teknologiutvikling og eit
omfattande kvalitetsarbeid.
Teknologiløft
styrka konkurransekrafta
I prosessindustrien
som var min arbeidsplass på den tida, fekk vi eit teknologiløft som
styrka konkurransekrafta i tillegg til å løyse miljøutfordringane.
Den offensive teknologisatsinga førte til redusert energiforbruk og
betre produktkvalitet.
Som ein kollega av
meg sa: Då vi leita etter årsakene til skadelege utslepp, så fant
vi ofte mange andre manglar i prosessen. Utan dei offensive
miljøkrava og ei satsing som låg i forkant av andre industriland,så hadde vi knapt hatt ein konkurransedyktig prosessindustri i Noregi dag.
