Høyre og MDG må finne sammen

Høyre og MDG har et godt utgangspunkt for en felles tilnærming til viktige samfunnsspørsmål, skriver artikkelforfatteren. (Foto statsminister Erna Solberg: Statsministerens kontor/Torbjørn Kjosvold, Forsvaret, CC: by-nc. MDG-leder Une Bastholm: MDG, CC:by-sa.)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Partier som vil beholde regjeringsmakten, må alliere seg med sentrumsgrønne partier. Omtrent slik kan vi oppsummere beskjeden fra velgerne ved denne ukens parlamentsvalg i Nederland, der både det grønnliberale partiet D66 samt koalisjonspartneren, det liberalkonservative partiet til statsminister Mark Rutte, gikk seirende ut av valget. Meldingen fra velgerne i de tyske delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz er mer tvetydige, men i folkerike Baden-Württemberg gjorde De Grønne sitt beste valg noensinne i en delstat. De Grønne hentet velgere fra alle partier, særlig konservative CDU.
"Greencons" are a new political alliance for an uncertain age,skrev Economist sist sommer, i lys av suksessen med blågrønne regjeringskoalisjoner i Irland, Østerrike og Tyskland.
I Norge er det få som snakker om regjeringssamarbeid mellom Høyre og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Kan Senterpartiets kampanje mot CO₂-avgiften utfordre det politiske kartet i Norge, og på sikt danne grunnlag for blågrønt regjeringssamarbeid også i Norge?
«Det er vår fordømte plikt som ansvarlige politikere å stå i dette, og bidra til gode debatter om hvordan vi kan bøte på konsekvensene» av CO₂-avgiften, skrev olje- og energiminister Tina Bru (H) i en kommentar publisert på Energi og Klima.
CO₂-avgift et viktig grep
Biltrafikken er avgjørende fordi Norge har vannkraften, og dermed ikke kan nå klimamålene ved å kutte utslipp fra innenlands energiproduksjon og oppvarming. Det som monner for å nå klimamålene, er transportsektoren, pluss en del punktutslipp fra industri, byggeplasser, avfall og landbruk.
I lys av dette lanserer klimameldingen et uhyre viktig grep: CO₂-avgiften er ikke noe det skal forhandles om fra år til år. Regjeringen vil at partiene skal forplikte seg til en jevn opptrapping av avgiften fra dagens 600 kroner til nær 2000 kroner i 2030, samtidig som virkefeltet utvides til å dekke flere utslipp. På denne måten utstyrer den borgerlige regjeringen klimapolitikken med en idemessig overbygning: Det er ikke primært offentlige klimaplaner, men prisene i markedet som gir de beste signalene til teknologiutviklere, bedrifter og lokalsamfunn og dermed avgjør hvor raskt og effektivt omstillingen vil gå. Forutsigbarhet er avgjørende for å utløse investeringsbeslutningene og atferdsendringene som kreves for å nå målet.