Klimaforskere har lenge advart om at de kraftigste orkanene og tyfonene kan bli enda kraftigere etter hvert som gjennomsnittstemperaturen på jorden stiger. Denne uken har vi sett hvordan orkanen Irma allerede satt flere rekorder på sin dødbringende ferd fra Atlanterhavet og inn over øyene i Karibia og mot Florida. Den har forårsaket ekstreme vindstyrker på minst 82 meter per sekund over en lengre periode enn noe annet uvær som har vært målt med satellitt. Flere mindre øyer i Karibia er fullstendig rasert, og til sammen er minst 22 mennesker omkommet så langt. Det er et paradoks at øyene i Karibia er små og mange nesten ikke har CO₂-utslipp, men det er de som må lide for de omfattende utslippene fra store industrialiserte land.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, gi tilgang på ren energi og stoppe klimaendringene innen 2030. DNV GL leverte i september 2016 en studie «Future of Spaceship Earth» som vurderte sannsynligheten for at vi når målene i 2030.

Resultatene viser tydelig at mens det skjer fin utvikling ved at verden vil fortsette å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom og at det også vil gjøres fremskritt på områder som utdanning, helse og innovasjoner, så klarer vi ikke å bekjempe klimaendringene med den endringstakten vi har nå. Overgangen til fornybar energi skjer ikke raskt nok, og dermed vil verden overskride "karbonbudsjettet" innen 2037. Forbrenner vi mer fossilt drivstoff etter dette, vil vi ikke klare å holde den globale temperaturen under to grader over det førindustrielle nivået. Orkanen Irma minner oss på at vi allerede er på vei inn i et farlig terreng innen konsekvenser av klimaendringer.

Klimaendringer er et hinder for alle andre mål. Det vi oppnår på nær sagt alle fronter vil bli hemmet eller reversert av ekstreme vær- og klimaforhold. Fattigdom og klimaendringer er uunngåelig knyttet sammen.

Fra fossilt til fornybart

Ingen tiltak vil ha større effekt for kloden og målene enn en rask og presis overgang fra fossil til fornybart energisystem. Det vil redusere effekten av klimaendringene, men også øke tilgangen til ren mat og redusere fattigdom.

Med dette som bakteppe har vi de siste 12 måneder jobbet med å forstå hvordan verdens energibilde vil endre seg fremover. Vår første «Energy Transition Outlook» ble presentert i London forrige uke og har følgende hovedfunn:

• Det samlede behov for energi vil flate ut fra 2030. Det skjer på grunn av mer effektiv bruk av energi, og det skjer hurtigere enn den forventete globale økonomiske veksten.
• Innen 2050 vil halvparten av energien som brukes globalt være fornybar. Det betyr halvering av energirelaterte CO₂-utslipp.
• Gassforbruket vil nå toppen i 2035.
• Kullforbruket har allerede nådd toppen.
• Verdens oljeforbruk vil flate ut fra 2020, for så å falle betydelig og bli forbigått av gass i 2034.
• Elektrisitet vil øke fra 18 prosent av verdens energibruk til 40 prosent i 2050.
• Kostnadene for solenergi og vindkraft forventes å synke med henholdsvis 18 og 16 prosent hver gang kapasiteten dobles.
• Verden vil kunne håndtere overgangen til en fornybar fremtid uten en økning i de samlede årlige energiutgiftene. Det betyr at framtidas energisystem vil trenge en mindre andel av BNP.

Selv om energibehovet flater ut og utslippene halveres, viser modellen vår igjen at togradersmålet ikke vil nås. Dette bør være et varsku til myndigheter og beslutningstakere i alle deler av energiindustrien.

Rapporten vår viser at vi for første gang i menneskets historie når et toppunkt i energibehov. Økt befolkning og velstand utjevnes av energieffektivitet blant annet drevet av økt elektrifisering av samfunnet. Energisystemet vårt blir mer distribuert og fornybare energikilder presser ut de fossile. Kull har allerede nådd sin topp, olje og gass følger raskt etter.

Irma – en dyr affære

Orkanen Irma kan lett vise seg å bli det dyreste uværet i amerikansk historie, den etterlater seg store skader i Florida, men i skrivende stund er skadeomfanget langt fra klart. Samtidig er to nye orkaner på gang. I Mexicogolfen har Katia truffet land ved Mexicos østkyst, og Jose er blitt en svært farlig kategori 4-orkan ute i Atlanterhavet. Antallet omkomne forventes å øke.

Det vi ser i Karibia for tiden handler mer om vær enn klima, men faktorene kan ikke ses uavhengig av hverandre. Det som bestemmer styrken av orkanen, er i første omgang temperaturen på havvannet og hvor mye fuktighet luften kan holde. Disse faktorene blir kraftig påvirket av klimaendringene. Det vi ser nå er at orkanene blir kraftigere og mer skadelige på grunn av klimaendringene.

Forhåpentligvis vil ekstremvær være med på å skape mer oppmerksomhet om de fakta som forskningen har fortalt oss om i flere tiår. Det haster med å redusere våre CO₂-utslipp!

Norge er en energinasjon men mange sterke næringsaktører. Overgangen til lavutslippssamfunnet åpner mange muligheter for næringslivet både her hjemme og ikke minst ute i verden.

FNs bærekraftsmål skal hjelpe oss med å gjøre verden til et bedre sted for alle mennesker som lever nå uten å ødelegge for dem som kommer senere.

Vår analyse viser at oljenasjonen Norge må være forberedt på lavere oljeetterspørsel.