Det er nå en overvekt av sannsynlighet for at vi får en kald og tørr vinter. Hvis analysen slår til, kan vi særlig etter nyttår forvente lengre kuldeperioder, særlig i Sør-Norge, men også i Nord-Norge, skriver klimaforsker Erik Kolstad.
Nysnø på de syv fjell 12. november. (Foto: Erik Kolstad)
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Jeg har i tidligere innlegg vinglet litt mellom kald og mild vinter, mye fordi det har vært motstridende tegn. Men hva kan være mer passende enn å melde om en overvekt av sannsynlighet for en kald og tørr vinter på den første snødagen i Bergen (se bildet over, som jeg tok mot Ulriken i dag)?
Som tidligere nevnt er modellene usedvanlig enige om at det værfenomenet vi kaller Den nord-atlantiske svingning (NAO), kommer til å være negativ for vinteren under ett. Det betyr som regel lange perioder med kaldt og tørt vær og færre perioder enn normalt med mildvær og regn.
De nyeste prognosene fra disse modellene er omtrent identiske med de som kom i september og oktober. Kartet under viser gjennomsnittet av alle de tilgjengelige prognosene for vinteren (desember til februar – se flere detaljer).
Prognoser av lufttrykket i perioden desember 2026–februar 2027, vist som det gjennomsnittlige avviket fra klimatologien (gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016) på tvers av flere modeller. Prognosene er fra november. (Kilde: Copernicus)
Mønsteret på kartet er et klokkereint negativt NAO-mønster, med høyere trykk enn normalt rundt Grønland og lavere trykk enn normalt lenger sør i Nord-atlanteren.
I grenseområdet mellom blå og røde farger på kartet blir vestavindene svakere enn vanlig, ifølge disse prognosene. Det betyr færre lavtrykk inn mot kysten vår og flere lavtrykk inn på Kontinentet. Der får de altså våtere vær i henhold til disse prognosene.
Som i tidligere prognoser forventer modellene en gradvis kraftigere negativ NAO, noe som kan bety at starten på vinteren, altså desember, blir litt mildere og våtere enn perioden etter nyttår. I så fall følger vinteren oppskriften på en El Niño-vinter.
Stratosfærisk oppvarming
Det finnes flere andre tegn som vi pleier å se på, i hovedsak fem faktorer. Den første av disse er styrken på vestavindene i stratosfæren, ca. 30 km over hodene våre, på 60 grader nord, omtrent over Bergen og Oslo.
Vanligvis er vindstyrken på vestavindene omtrent 25 m/s på denne tiden av året, men nå har disse vindene snudd og går motsatt vei. Det er dette som er det offisielle tegnet på en stratosfærisk oppvarming.
Modellene forventer at vindstyrken skal ta seg opp igjen, men at de så skal svekkes igjen rundt nyttår (se flere detaljer for en av modellene):
Skjermdump som viser prognosene for styrken på vestavinden i stratosfæren på 60 grader nord de neste månedene. De røde linjene viser modellenes gjennomsnitt i referanseperioden 1993–2016, de tynne blå linjene viser enkeltprognoser, og den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av prognosene.
Dersom dette skjer, gir det en betydelig økning i sannsynligheten for kalde og tørre forhold etter nyttår, muligens i mange uker.
Modellene har varslet om akkurat denne utviklingen i lang tid nå. Skulle ønske jeg visste hvorfor, så det er noe jeg kommer til å prøve å finne ut av. Men hovedsaken er at denne stabiliteten i modellene gjør at jeg nå stoler mer på prognosene enn jeg gjorde tidligere i høst.
Havtemperaturer i Atlanteren og Det indiske hav
Faktor nummer 2 er havtemperaturene i Nord-Atlanteren. Tidligere i høst lignet disse mer på en forløper til en positiv NAO enn de gjør nå. Disse var en av grunnene til at jeg holdt litt igjen tidligere.
Den tredje faktoren er havtemperaturene i Det indiske hav, eller rettere sagt forskjellen mellom vest og øst i dette havområdet. Grafen under fra NASA viser at denne forskjellen er positiv nå, det vil si at det er varmere i vest enn i øst. Det pleier å drive NAO i positiv retning. For eksempel ser dette ut til å ha vært en viktig faktor til den svært positive NAO-vinteren 2019/20.
Indian Ocean Dipole Index, lastet ned fra NASA. Den er et mål på forskjellen mellom havtemperaturene i vest og de i øst.
Det indiske hav er altså et skjær i sjøen for en kald og tørr vinter i år. Hvis dette ender opp med å være avgjørende, på tross av hva modellene antyder, kan det være fordi modellene simpelthen ikke er i stand til å reprodusere den fysiske mekanismen bak koplingen mellom Det indiske hav og NAO.
El Niño-effekt?
Det fjerde fenomenet vi ser på, er El Niño og La Niña. Nå er vi allerede inne i en veldig kraftig El Niño-episode (se grafen under fra ClimateReanalyzer), og denne forventes å vare gjennom vinteren. Den vanligste sammenhengen mellom El Niño og NAO er nøyaktig den som modellene indikerer, en negativ NAO som øker i styrke utover vinteren.
Nå skal det sies at denne koplingen var sterkere før årtusenskiftet enn de siste tiårene. Derfor har jeg vært skeptisk til å ta El Niño til inntekt for en kald og tørr vinter, og det er jeg delvis ennå.
Havtemperaturen i det vanligste referanseområdet for El Niño, hentet fra ClimateReanalyzer.
Havis i Arktis
Til slutt ser vi på utbredelsen av havis i Barents- og Karahavet, hentet fra Meteorologisk institutt. Uvanlig lite is her på høsten har ofte sammenfalt med en negativ NAO påfølgende vinter.
Grafene under viser at det nå nesten ikke er is igjen i Barentshavet på høsten, mens det i Karahavet er ganske lite is nå i forhold til normalt. Isolert sett peker dette i retning av en negativ NAO.
Daglig utbredelse av havis i Barentshavet (til venstre) og Karahavet (til høyre). (Kilde: Meteorologisk institutt)
Faktorer som peker mot kald vinter
Oppsummert peker følgende faktorer mot en negativ NAO, og dermed relativt sett tørt og kaldt vær, denne vinteren:
Sesongvarslingsmodellene, i økende grad utover vinteren.
Havisutbredelsen i Barents- og Karahavet, men vanskelig å si hvor mye dette betyr nå som isen nesten har smeltet bort de siste tiårene.
Muligheten for en ny stratosfærisk oppvarming i januar. Dette blir det spennende å følge med på.
El Niño, under tvil.
Kun én faktor peker klart mot en positiv NAO: Det indiske hav. Dette kan gjøre at NAO blir mindre negativ enn den hadde blitt dersom alle faktorene hadde trukket i samme retning. Dette ser ut til å ha skjedd vinteren 2023/24, da det også var flere indikasjoner på en negativ NAO, men en kraftig vest–øst-kontrast i Det indiske hav trakk i motsatt retning, slik at det ble en NAO midt på treet.
Oppsummert mener jeg nå at det er en overvekt av sannsynlighet for en negativ NAO denne vinteren, i økende grad etter nyttår. Dersom dette slår til, kan vi forvente lengre kuldeperioder, særlig i Sør-Norge, der sammenhengen mellom været og NAO er sterkest, men også i Nord-Norge.
