1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Erik Kolstad
Erik Kolstad
Forsker I ved NORCE Klima og Bjerknessenteret. Leder forskningsprosjektet Climate Futures.
Publisert 25. januar 2023
Sist oppdatert 26.1.2023, 10:09
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kommentar

Prognose for februar 2023

Sannsynligheten er stor for at februar for det meste blir mild. Det viser flere statistiske modeller.

Publisert 25. januar 2023
Sist oppdatert 26.1.2023, 10:09
Artikkelen er mer enn to år gammel
Erik Kolstad
Erik Kolstad
Forsker I ved NORCE Klima og Bjerknessenteret. Leder forskningsprosjektet Climate Futures.

Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.

  • Innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Klimavarselet er del av et forskningsprosjekt. Les mer i bunnen av artikkelen.

Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).

Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i februar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 264 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i februar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i februar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i februar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.

Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.

Figur 2. Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Omtrent hele landet ligger i et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.

Figur 3. Avvik fra middeltemperatur i perioden 1990–2020 for februar hvert år for tre norske stasjoner. Data fra seklima.met.no.

Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannsynlighet for en mild februar.

Figur 4. Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.

Våre støttespillere

De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.

Figur 5. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.

Figur 6. Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.

Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.

Figur 7. Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Om klimavarslene

Denne teksten er hentet fra nettstedet klimavarsling.no og skrevet av klimaforsker Erik Kolstad.

Varslene utarbeides som en del av Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er finansiert av Forskningsrådet og mer enn 30 partnere innen forskning, privat og offentlig sektor. Målet er å møte det økende behovet for avanserte, relevante og anvendte vær- og havvarsler.

Merk at varslene er eksperimentelle. Forskerne advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser, og de tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

  • Les mer om de ulike typene varsler og hvordan de lages.
ANNONSE
Bluesky

Les også

Kart over Europa som viser temperaturanomalier, med blå områder som indikerer kjøligere temperaturer i Nord-Europa og røde områder som indikerer varmere temperaturer over det meste av regionen.

Sannsynlig med tidlig kuldeperiode neste uke

Nå går det mot en tidlig oppvarming i stratosfæren allerede i slutten av november. Temperaturprognosen for neste uke viser lave temperaturer, skriver klimaforsker Erik Kolstad.

10. november 2025
Les mer
Et kart over Europa som viser temperaturanomalier, med de fleste regioner i røde nyanser som indikerer temperaturer over gjennomsnittet, og et blått område over Nord-Skandinavia som indikerer temperaturer under gjennomsnittet.

Bevegelse mot tidlig stratosfærisk oppvarming

Når «samlebåndet» av lavtrykk som bombarderer oss med mild og våt luft gjennom vinteren, stopper opp, går vi inn i en periode med vær som rimer bedre med breddegraden vår, skriver klimaforsker Erik Kolstad.

4. november 2025
Les mer

Norge som megler i sluttfasen av oljealderen

Når verdens ledere møtes til klimatoppmøtet COP30 i november, blir spørsmålet om utfasing av olje og gass mer presserende enn noen gang. Et dilemma for Norge – men det åpner også muligheter, skriver Svein Tveitdal.

27. oktober 2025
Les mer
En person går tur med en hund på en snødekt sti mens han holder en drink, med damp som stiger opp fra et vann og to mennesker som står i bakgrunnen.

Blir det en kald vinter?

Det er en økt sjanse for en stratosfærisk oppvarming i år. Dermed er det også økt sannsynlighet for en kald og tørr vinter, i alle fall i Sør-Norge.

22. oktober 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026