Regjeringen introduserte i Nasjonal transportplan en incentivordning
for overføring av gods fra land til sjø. Denne ordningen har hatt
bred politisk støtte, men blir nå beklageligvis verdiløs ved at
bevilgningen til tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til
sjø foreslås fjernet i Revidert nasjonalbudsjett. Det er ekstra uheldig at regjeringen med dette
legger opp til en svært uforutsigbar politikk for næringslivet.

Omdisponering til veiprosjekter

Sjøtransporten er den mest energieffektive transportformen, og sparer samfunnet for unødvendige utslipp. Derfor har også et samlet politisk miljø vedtatt at det skal legges til rette for å overføre gods fra vei til sjø. Regjeringen og et samlet Storting har i forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–2029 vedtatt en ambisjon om å overføre 30 prosent av gods som går over lange avstander fra vei til sjø og bane innen planperiodens utløp. Et av de viktige tiltakene regjeringen innførte i 2017, er tilskuddsordningen for godsoverføring. Nå er denne ordningen dessverre foreslått fjernet.

Paradoksalt nok
foreslås midlene i ordningen omdisponert til blant annet
veiprosjekter. Dette er stikk i strid med vedtatt politikk. I
Nasjonal transportplan ligger det en samlet ramme på 1,7 milliarder
kroner til ordningen som det hittil kun er innvilget støtte på om
lag 150 millioner kroner til. Rederiforbundet mener en styrking av
sjøtransporten er et viktig bidrag til at Norge når sine
utslippsforpliktelser med reduksjon av CO₂-utslipp med 40 prosent
innen 2030 (sammenlignet med 1990).

Trenger helhetlig
løft for sjøtransport

Regjeringen har også
i regjeringserklæringen vedtatt en ambisjon om å halvere utslippene
fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. I tillegg har
internasjonal skipsfart mål om å halvere absolutte utslipp av
klimagasser innen 2050 og bli karbonfri så raskt mulig. Hvordan skal
Norge klare sine forpliktelser hvis regjeringen ikke prioriterer
sjøtransporten?

For å lykkes med
disse ambisjonene og målene, mener vi det må gjøres et helhetlig
løft for å styrke sjøtransporten. Både ved å styrke
transportformen for seg, og ved å styrke konkurransekraften til
skipene sammenliknet med lastebilene. Dette innebærer mer helhetlig
samferdsels- og transportpolitikk, styrking av sjøtransportens
infrastruktur, legge til rette for utvikling og investeringer i
miljøvennlige løsninger i havnene, modernisering og effektivisering
av lostjenesten, legge til rette for flåtefornyelse i
nærskipsfarten, forenkle og redusere sjøtransportens avgifter
sammenliknet med veitransport, og styrke og videreføre
tilskuddsordning for godsoverføring.

Fare for dårligere
havnetilbud

Regjeringen har også
i disse dager fremmet en ny havne- og farvannslov uten å lytte til næringen. Lovforslaget setter
sjøtransportens hensyn til side og legger opp til en liberalisering
av kapitalen i havnene. Vi står dermed i fare for å få et
offentlig havnetilbud som er både dyrere og dårligere enn de behov
næringen og samfunnet har. Det vil bli krevende for en næring som
nå er midt inne i en grønn omstilling hvor satsing på infrastruktur for grønne løsninger
og lav- og nullutslippsløsninger er avgjørende for å lykkes. Det
er svært negativt at havnenes utviklingsmuligheter svekkes av
regjeringen.

Stortinget har
vedtatt en ambisiøs Nasjonal transportplan med klare målsettinger
om å flytte gods fra land til sjø. Vi kan ikke se at dette følges
opp i praktisk politikk når de nå fjerner bevilgningen til en
etterspurt ordning for godsoverføring og samtidig fremmer lovforslag
hvor havnenes utvikling nedprioriteres til fordel for kommunalt
selvstyre. Det er på tide med et helhetlig løft og satsing på
sjøtransporten – i tråd med vedtatt politikk – og en grønn
fremtid.