Regjeringen introduserte i Nasjonal transportplan en incentivordning for overføring av gods fra land til sjø. Denne ordningen har hatt bred politisk støtte, men blir nå beklageligvis verdiløs ved at bevilgningen til tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø foreslås fjernet i Revidert nasjonalbudsjett. Det er ekstra uheldig at regjeringen med dette legger opp til en svært uforutsigbar politikk for næringslivet.

Omdisponering til veiprosjekter

Sjøtransporten er den mest energieffektive transportformen, og sparer samfunnet for unødvendige utslipp. Derfor har også et samlet politisk miljø vedtatt at det skal legges til rette for å overføre gods fra vei til sjø. Regjeringen og et samlet Storting har i forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–2029 vedtatt en ambisjon om å overføre 30 prosent av gods som går over lange avstander fra vei til sjø og bane innen planperiodens utløp. Et av de viktige tiltakene regjeringen innførte i 2017, er tilskuddsordningen for godsoverføring. Nå er denne ordningen dessverre foreslått fjernet.

Paradoksalt nok foreslås midlene i ordningen omdisponert til blant annet veiprosjekter. Dette er stikk i strid med vedtatt politikk. I Nasjonal transportplan ligger det en samlet ramme på 1,7 milliarder kroner til ordningen som det hittil kun er innvilget støtte på om lag 150 millioner kroner til. Rederiforbundet mener en styrking av sjøtransporten er et viktig bidrag til at Norge når sine utslippsforpliktelser med reduksjon av CO₂-utslipp med 40 prosent innen 2030 (sammenlignet med 1990).

Trenger helhetlig løft for sjøtransport

Regjeringen har også i regjeringserklæringen vedtatt en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. I tillegg har internasjonal skipsfart mål om å halvere absolutte utslipp av klimagasser innen 2050 og bli karbonfri så raskt mulig. Hvordan skal Norge klare sine forpliktelser hvis regjeringen ikke prioriterer sjøtransporten?

For å lykkes med disse ambisjonene og målene, mener vi det må gjøres et helhetlig løft for å styrke sjøtransporten. Både ved å styrke transportformen for seg, og ved å styrke konkurransekraften til skipene sammenliknet med lastebilene. Dette innebærer mer helhetlig samferdsels- og transportpolitikk, styrking av sjøtransportens infrastruktur, legge til rette for utvikling og investeringer i miljøvennlige løsninger i havnene, modernisering og effektivisering av lostjenesten, legge til rette for flåtefornyelse i nærskipsfarten, forenkle og redusere sjøtransportens avgifter sammenliknet med veitransport, og styrke og videreføre tilskuddsordning for godsoverføring.

Fare for dårligere havnetilbud

Regjeringen har også i disse dager fremmet en ny havne- og farvannslov uten å lytte til næringen. Lovforslaget setter sjøtransportens hensyn til side og legger opp til en liberalisering av kapitalen i havnene. Vi står dermed i fare for å få et offentlig havnetilbud som er både dyrere og dårligere enn de behov næringen og samfunnet har. Det vil bli krevende for en næring som nå er midt inne i en grønn omstilling hvor satsing på infrastruktur for grønne løsninger og lav- og nullutslippsløsninger er avgjørende for å lykkes. Det er svært negativt at havnenes utviklingsmuligheter svekkes av regjeringen.

Stortinget har vedtatt en ambisiøs Nasjonal transportplan med klare målsettinger om å flytte gods fra land til sjø. Vi kan ikke se at dette følges opp i praktisk politikk når de nå fjerner bevilgningen til en etterspurt ordning for godsoverføring og samtidig fremmer lovforslag hvor havnenes utvikling nedprioriteres til fordel for kommunalt selvstyre. Det er på tide med et helhetlig løft og satsing på sjøtransporten – i tråd med vedtatt politikk – og en grønn fremtid.