Moderne miljøorganisasjon

I dag har organisasjonen hundrevis av lokallag over hele landet. De fleste aktivistene er i 20-årene, mange er enda yngre. 

Sunrise representerer generasjonen som har vokst opp med klimaendringer. I et podkastintervju med Ezra Klein forteller grunnlegger Varshini Prakash om en «klimagenerasjon» som er formet av hetebølger og orkaner. De skal leve med klimakrisen resten av livet. Derfor har de lite tålmodighet med trege politikere.

Planen deres er like enkel som den er ambisiøs: De «bygger en hær av unge mennesker for å skape millioner av gode jobber og stanse klimaendringene i prosessen». 

Rekkefølgen forteller mye om hvordan Sunrise ser på klimasaken. De prøver først og fremst å redde menneskeliv, ikke hval og isbjørn. Politikken og retorikken til Sunrise har mer til felles med borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet og Occupy Wall Street enn med den tradisjonelle miljøbevegelsen i USA.

Sunrise er mer enn en miljøorganisasjon; de er en bred, progressiv bevegelse. For dem henger kampen for urfolks rettigheter naturlig sammen med kampen for naturen, og de har engasjert seg sterkt i Black Lives Matter-protestene. Støtte til fagbevegelsen og kamp mot ulikhet ligger i gruppens DNA. Mange av lederskikkelsene er kvinner, gjerne med minoritetsbakgrunn.

Unike metoder

Sunrise har funnet suksessoppskriften for sin tid: aktiv bruk av sosiale medier kombinert med tradisjonell grasrotorganisering. De behersker Twitter og Instagram til fingerspissene og publiserer daglig nye innlegg til flere hundre tusen følgere. En kul valgkampvideo for senator Ed Markey den ene dagen; en Britney Spears-streikevideo den neste. 

Mange videoer viser konfrontasjoner med politikere på offentlige møter eller på kontorene deres. Sunrise gir ikke politikerne fred; de krever handling. Da den demokratiske senatoren Dianne Feinstein i fjor avfeide en gruppe små barn som tryglet henne om å støtte en Green New Deal, gikk videoklippet viralt.

Samtidig driver Sunrise omfattende kampanjer for å få progressive kandidater valgt inn i alle politiske organer. Ved valget i 2018 støttet de 30 nøye utvalgte kandidater, deriblant Ocasio-Cortez, som beseiret en motkandidat som hadde sittet i Kongressen i 19 år. Sunrise bidro også til at resten av gruppen som ble kjent som «The Squad» ble valgt og gjenvalgt: Ayanna Pressley, Ilhan Omar og Rashida Tlaib.

Mediefavoritten Ocasio-Cortez har blitt et ikon for bevegelsen. Det var hun som først la fram en Green New Deal-resolusjon i Kongressen. Hun gir organisasjonen ekstra oppmerksomhet og tyngde. I en Sunrise-video på Facebook er for eksempel Ocasio-Cortez fortelleren mens illustrasjoner fra framtiden viser hvordan de lyktes med å gjennomføre planene sine.

Biden omfavner planen

Sunrise kjempet hardt for at Bernie Sanders skulle bli Demokratenes presidentkandidat i 2020. Da Sanders tapte, kunne ungdommene ha gitt opp håpet. I stedet valgte Sunrise å være pragmatiske. Biden inviterte overraskende til en felles arbeidsgruppe for klimapolitikk i samarbeid med Sanders, og Prakash takket ja. Hun forklarte i en bloggpostat hun ikke dermed omfavnet Biden, men ville jobbe for å dytte plattformen hans så langt hun kunne i retning av en Green New Deal. 

I juli la arbeidsgruppen fram forslagene sine. Én uke senere la Biden fram plattformen sin: en plan som er en Green New Deal i alt unntatt navnet. Biden vil bruke to billioner dollar – 20 000 milliarder norske kroner – på klimaprosjekter de neste fire årene. USA skal ha 100 prosent utslippsfri kraftproduksjon innen 2035 og netto null utslipp innen 2050. Det skal investeres massivt i infrastruktur, elbiler, kollektivtransport, energieffektive bygg, forskning på ren energi, en sivil klimastyrke og mye mer. 

Planen er omfattende og detaljert. I tillegg til å inkludere de fleste av arbeidsgruppens forslag låner den mye fra programmet til «klimakandidaten» Jay Inslee, som tidlig droppet ut av kampen om å bli Demokratenes kandidat. 

Selv den mest kravstore miljøaktivist må innrømme at dette er veldig ambisiøse saker. Sunrise, som tidligere hadde gitt Biden laveste mulige karakter på klimapolitikken hans, var fornøyde. I en uttalelse skrev de at nå hadde de lært Biden å «talk the talk». 

Populær politikk

Ifølge Vox’ klimaekspert David Roberts dreier en Green New Deal seg om tre sentrale prinsipper: (1) å avkarbonisere hele økonomien, (2) investeringer i millioner av nye arbeidsplasser, og (3) rettferdig omstilling og fokus på klimarettferdighet. Det unike med planen er at den likestiller klimapolitikk og sosialpolitikk: Å bekjempe ulikhet er like viktig som å kutte utslippene. Prosjektet skal skape minst ti millioner nye, godt betalte jobber. 

Ett av de beste argumentene for å satse på en Green New Deal er at det er oppsiktsvekkende populært blant velgerne. I en undersøkelse fra desember 2018 svarte hele 81 prosent av de spurte at de støttet en slik plan. Tankesmien Data for Progresshar også demonstrert at dette kan være en vinnersak for Biden. 

Det er lett å forstå hvorfor. Mange amerikanere misliker prat om å «stanse klimaendringer». Derimot er det få som er negative til investeringer i fornybar energi, nye jobber og sosiale ordninger. Dette er det geniale med Green New Deal: Fokuset ligger på alt som skal bli bedre, ikke hva folk må ofre. 

Valget som avgjør alt

I november skal amerikanerne velge mellom en kandidat med en tydelig, ambisiøs plan for å bekjempe vår tids største utfordring – og en kandidat som mener at hele problemet er en bløff. 

Bidens ambisiøse klimaplan har gått under radaren i norske medier. På kort tid har Demokratene samlet seg om et program som ville vært utenkelig for bare et par år siden. Joe Biden framstår mer radikal i klimapolitikken enn Jonas Gahr Støre. Han er slett ikke perfekt, men han er klimalederen verden trenger akkurat nå. Når solen står opp den 4. november, våkner vi kanskje til et USA som endelig tar lederskap på klimaområdet. I så fall bør vi alle sende en takk til de unge aktivistene i Sunrise Movement.