Det blir mest sannsynlig varmere enn normalt i Norge i januar. Sør-Norge kan også bli våtere enn normalt, med mange lavtrykk inn mot kysten, viser værprognosen fra Climate Futures.
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Vi er nå halvveis i desember, og det har vært til dels betydelig kaldere enn prognosen vår fra november kunne tilsi. Varslene våre indikerte at det kunne bli lave temperaturer i Nord-Europa opp til Danmark (og det har skjedd), men ikke i Norge. I Bergen har det vært kaldere enn normalt hver dag fra og med 2. desember. I Oslo har det vært kaldere enn normalt fra 4. desember. Nå går det mot en mildere værtype i sør, mens det skal holde seg kaldt i nord. De nyeste varslene for den siste uken i desember er usikre og blandet, men det virker allerede sannsynlig at desember sett under ett kommer til å ende opp som kaldere enn normalen i hele landet.
Innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Klimavarselet er del av et forskningsprosjekt. Les mer i bunnen av artikkelen.
Den nye varselet for januar er også temmelig mildt. Denne gangen bruker vi data fra seks modeller, inkludert vår egen NorCPM. Det betyr at vi bygger på 322 separate modellprognoser, det høyeste antallet vi har brukt så langt. Hver av prognosene er basert på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. desember, og ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikrer vi at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle de 322 prognosene med målinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Vi ser først på hvordan alle prognosene fordeler seg i forhold til normalen og en trend som er basert på endringene i nedbør og temperatur over de siste tiårene. (Hvordan figurene skal tolkes, er beskrevet i detalj her og .)
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i januar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 322 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i desember hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i desember 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.
I Bergen er hele 52 % av prognosene «våt og varm», det vil si både varmere og våtere enn normalen. I et gjennomsnittlig år plasserer modellene kun 40 % av prognosene i denne kategorien, så prognosen for januar har 30 % flere prikker i kvadranten oppe til høyre enn det som er vanlig for modellene. Kategorien «tørr og varm» forekommer også oftere (21 %) enn vanligvis (15 %). Samtidig er det 25 % sjanse for en «tørr og kald» januarmåned, så det er langt fra utelukket.
Oslo har også en overvekt av varme og våte prognoser, relativt sett nesten 50 % mer enn det som er vanlig i modellene (44 % mot 30 %). Det er et sterkt signal. «Tørr og varm» forekommer også litt mer i dette varselet (26 %) enn det som er vanlig (24 %). I Tromsø forekommer «våt og varm»-kategorien i 39 % av prognosene, men her er det jevnere fordelt mellom kategoriene enn for byene i sør.
Vi ser nå på et kart over sannsynligheten for at januar blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden:
Figur 2. Sannsynlighet for at januar 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Figur 2 bekrefter inntrykket fra Figur 1: Det blir mest sannsynlig – mellom 60 og 70 % i det meste av Norge – varmere enn normalt i januar. Men vi skal huske på at det for det meste har blitt varmere siden referanseperioden startet på 1990-tallet, noe som reflekteres i at den gjennomsnittlige sannsynligheten for høyere temperaturer enn normalt mellom 40 og 70 grader nord er 63 %. Hvis det ikke hadde vært noen oppvarmingstrend, ville denne ha vært nærmere 50 %. Visuelt er denne trenden også tydelig: hele kartet i Figur 2 er rødt.
En annen faktor bygger oppunder den varme prognosen. Lange og kalde perioder i Norge skyldes som oftest at vi har et høytrykk som styrer lavtrykkene bort fra kysten vår. Det er en slik situasjon vi har hatt i første halvdel av desember.
En høytrykkssituasjon henger ofte sammen med av vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe har nemlig en styrende effekt på lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Kroneksempler er den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021.
De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 3 under. Kun én av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene, og det skjer ikke før i midten av januar. Gjennomsnittet av prognosene gir en sterkere vind enn normalt, og det betyr som oftest at det kommer mange lavtrykk inn mot kysten vår, noe som kan gi varme og våte forhold.
Figur 3. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2002–2021) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for, er angitt på x-aksen.
Vi ser også på en nedbørsprognose i kartform i Figur 4. Sør-Norge ligger i et område der sannsynligheten for våtere forhold enn normalt er over 50 %, mens deler av Midt- og Nord-Norge ligger i et grenseland, der sannsynligheten noen steder er lavere enn 50 %.
Figur 4. Sannsynlighet for at januar 2023 blir våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Hva så med vinden? Noe av årsaken til de høye strømprisene i desember har vært en mangel på vind i de landene vi utveksler strøm med. Dette var godt varslet. Her er vindvarselet for januar:
Figur 5. Sannsynlighet for at januar 2023 blir mer vindfull enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Figur 5 antyder at det blir mer vind enn normalt i Nordsjøen, og særlig langs kysten av Vestlandet. Dersom de nye vindparkene som planlegges i dette området, hadde vært bygget nå, ville de mest sannsynlig hadde kunnet produsere i stor stil. Litt mer usikkert er det med vinden lenger sør i Nordsjøen, der det ligger mange eksisterende vindparker.
Vi avslutter med globale kart for temperatur og nedbør i Figur 6.
Figur 6. Sannsynlighet for at januar 2023 blir henholdsvis varmere og våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
