Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør i desember. Vi ser også litt på januar, selv om det er litt tidlig å si noe om det allerede nå. Varslene vi presenterer, bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. november og bygger på totalt 213 scenarioer fra flere modeller. Vi kombinerer disse med målinger av temperatur og nedbør i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

• Innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Klimavarselet er del av et forskningsprosjekt. Les mer i bunnen av artikkelen.

Bergen, Oslo og Tromsø i desember

Først bruker vi en ny figur til å vise spredningen blant de 213 scenarioene. Grafen under er et sammendrag av desemberprognosen for Bergen. Denne ble presentert i varselet vårt for november, men vi skal forklare den inngående her også.

La oss begynne med de sorte sirklene. De viser målt temperatur og nedbør hver desember måned siden 1990-tallet i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Vi ser at det er temmelig stor spredning fra år til år. Dette bidrar til usikkerheten i varslene.

Vi kan relatere målingene til gjennomsnittet for referanseperioden (1993–2016), som er vist med sorte linjer. Interessant nok finner vi ingen faktiske observasjoner i nærheten av der de sorte linjene krysser hverandre. Det «normale» skjer med andre ord sjelden i virkeligheten.

De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til referansen. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått».

De blå prikkene viser alle de 213 modellprognosene for Bergen. Her er det også et temmelig stort sprik. Det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.

Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 213 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant. Hele 44 % av de prognosene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det mest sannsynlige scenarioet, ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene over tid plasserer 39 % av scenarioene i denne kategorien, så i år er det litt mer sannsynlig enn vanligvis. Kategorien «tørr og kald» er vanligvis nesten like sannsynlig (36 %), men i år er det ifølge modellene bare 32 % sannsynlig at desember i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er 17 % sannsynlig at desember i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er mer sannsynlig (21 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 8 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda mindre sannsynlig (2 %).

De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 213 modellprognosene. I snitt gir prognosene omtrent like mye nedbør som gjennomsnittet for referanseperioden. Temperaturprognosene er omtrent en halv grad høyere enn referansen.

Som vi påpeker hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen siden 1990-tallet. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 44 % av modellprognosene tilhører denne kategorien.

Her er tilsvarende figurer for Tromsø og Oslo:

Varselet for Tromsø er våtere enn både referansen og trenden, mens temperaturen ligger midt mellom disse. For Oslo er det gjennomsnittlige varselet ganske tørt, mens temperaturen også der ligger mellom referansen og trenden.

Vi ser nå på en kartversjon av temperaturvarselet.

Det er fremdeles kaldt ved ekvator i Stillehavet, signaturen til den pågående La Niña-episoden. Av andre kalde steder kan vi nevne Australia, Brasil og Sør-Afrika. Vi skal også se at deler av Europa er varslet å bli kaldere enn normalt. Ellers er det mye rødt, noe som i hovedsak skyldes den underliggende oppvarmingen.

Globalt ser nedbørvarselet slik ut:

Det kan se ut til at det vestlige USA, der det er en langvarig tørke, får noe våtere vær. Det samme kan dessverre ikke sies om Kenya og de sørlige delene av Somalia og Etiopia, der det også er tørke. Sammen med Tanzania ser disse ut til å bli tørrere enn normalt. Dette kan knyttes til La Niña. Også Australia og Brasil forventes å få mer nedbør enn normalt.

Europa i desember: Høye strømpriser?

Vi kan zoome inn på Europa og se på varsler for temperatur, nedbør og vind:

For Norge sin del ser det ut til at hele landet mest sannsynlig blir varmere enn normalt, men signalene er relativt svake, slik vi så på grafene for byene. Nedbørsmessig er det særlig Nord-Norge som utpeker seg med økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt.

Hvis vi ser på Europa, er det varslet at det mest sannsynlig blir kaldt i deler av Tyskland, Frankrike og Polen. Samtidig er det varslet mindre vind enn normalt.

Hvis det skulle bli tørt i Sør-Norge, kaldt i deler av Europa og lite vind, kan det ligge til rette for økte strømpriser.

Et første blikk på januar

Vi avslutter med å se på kart for januar. Her er usikkerheten høyere enn for desember, rett og slett fordi det er mye som kan skje mellom nå og da. For eksempel kan en uventet utvikling i stratosfæren gi et omslag til kaldere vær, slik det gjorde i januar 2020.

Foreløpig er varselet lite tydelig og indikerer en økt sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt, men dette er helt i tråd med den underliggende trenden. Hele Norge ligger også i et område med mer enn 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt, men signalene er svake.