Nordsjøen skal bli verdens største fornybare kraftverk, og nå vil Norge hekte seg på

– Er Norge hektet av?

– Nei, vi er i ferd med å hekte oss på igjen, sier Støre, som forklarer hvorfor Norge henger etter slik:

– Det tilskriver jeg to årsaker. Den ene er at Norge har drevet med olje og gass på sokkelen. Det har vært den store aktiviteten både til leverandørindustrien og energiselskapene. I de siste årene har vi også vært for passive når det gjelder å posisjonere oss i havvind. Da vi kom i regjering, var det et par årsverk i Olje- og energidepartementet (OED) og lite igangsatt. Vi har jobbet med det og utlyst områder i Sørlige Nordsjø og Utsira, sier statsministeren.

Må ha nett

På toppmøtet her i Oostende er temaet å knytte havvindplanene sammen og få til utveksling mellom landene som kan produsere mye med naboene som har store kraftbehov. De som har lange kyster som Norge, forventes at skal eksportere strøm.

– Det er en viktig debatt, sier Støre og fortsetter:

– Vårt mål er 30 gigawatt innen 2040. Det tilsvarer nesten hele dagens vannkraftproduksjon i Norge. Alt det blir ikke brukt i Norge, så det kommer til å bli utvekslingsløsninger med landene rundt Nordsjøen. Vi har lagt opp til at i den første fasen i Sørlige Nordsjø skal strømmen til Norge. For de neste prosjektene vil det være ulike versjoner, men vi definerer selv hvordan utvekslingen skal bli.

Lenge til 2040

– Men er ikke 2040 langt frem, dere er kritisert for at det ikke er et vindkraftmål for 2030?

– Nei, vi har utlyst de første områdene i 2023. De neste, som er større, kommer i 2025. Jeg synes det er for tidlig nå å skulle sette et presist tall for 2030. Vi skal også lære av de erfaringene vi gjør. Selv om det er behov for mer kraft skal vi gå forsvarlig frem. Det gjør vi, understreker han.

Storbritannia, Irland, Norge, Danmark, Nederland, Frankrike, Tyskland, Belgia og Luxembourg deltok på møtet. Britene var det eneste landet som ikke stilte med en stats- eller regjeringssjef. I tillegg deltok EU-kommisjonens president. Det er første gang at et møte holdes med disse ni landene. Men det er ikke bare økt produksjon av energi som opptok møtet.

Økt sikkerhetsutfordring

Nordsjøen er også en betydelig sikkerhetsutfordring for landene. Igjennom denne går nettet av gass- og oljeledninger som forsyner Europa med fossil energi. Her er det også et omfattende system av strømkabler. I tillegg til kommunikasjonskabler. Alt dette må beskyttes i en urolig tid. Norge får allerede hjelp fra Nato-allierte for å beskytte olje- og gassinstallasjoner og rørsystemer. Med en betydelig utbygging av vindkraft til havs øker denne utfordringen. Noe som også er reflektert i slutterklæringen fra møtet. Her har EU og Nato et samarbeid som ikke minst den tyske forbundskansler Olaf Scholz understreket i sitt innlegg på pressekonferansen.

EU-kommisjonens leder von der Leyen viste til at EU og Nato har en felles gruppe som jobber med disse sakene, og at dette blir tema på Nato-toppmøte senere i år.