NO2 ble mer eksponert for prissvingninger med tysklandskabelen
I EU satses det stadig mer på å bygge fornybar energi og strømkabler. I Norge bygges det lite ny kraft og fornyelse av strømkabler til utlandet er satt på vent.
Debatten om utenlandskablene var blant grunnene til at Senterpartiet gikk ut av regjering i februar 2025. Partiet ville ikke gå med på å innføre EU-regler som kunne styrke sammenkoblingen til det europeiske strømmarkedet.
Mye av diskusjonene har dreid seg om den såkalte «tysklandskabelen», Nordlink, som ble satt i drift i september 2020. Mange, som partiene MDG og Venstre, hevder at Norge er tjent med en nær tilkobling til det europeiske kraftmarkedet, mens kritikere har påpekt at Norge har blitt mer eksponert for prissmitte fra Europa.
En ny studie fra fire NHH-forskere gir verdifull innsikt i hva sannheten er. Ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Energy Policy, så har på mange måter begge leirer i den norske debatten rett. Det har blitt både billigere og dyrere med strøm i Norge etter at kabelen kom i drift.
Bedre for tyskere enn for nordmenn
Studiens analyse kontrollerer for flere faktorer som kan ha hatt en effekt på strømprisene, som fyllingsgrad eller gasspris i Europa. Dermed har det vært mulig å isolere effekten av Nordlink i seg selv.
Konklusjonen er at prisområdet på Sør-Vestlandet, NO2, bare har opplevd en marginal økning i gjennomsnittlig pris på 0,5 euro mer megawattime, som følge av Nordlink. Det tilsvarer en svært svak vekst på bare 2 prosent sammenliknet med perioden før kabelen.
Sammenlikner man dette med økningen i gjennomsnittlig pris som har fulgt av prissjokk på gass, så har Nordlink hatt lite å si. Stengte gasskraner fra Russland har ført til en gjennomsnittlig prisøkning på 3,9 euro per MWh i NO2. Det er mer enn sju ganger mer enn prisøkningen som følge av Nordlink.
Når mer vind og sol gir lavere verdi: Hva skjer med strømprisene?
På den annen side har tyske strømkunder blitt skjermet for det verste av prissjokkene fra gasskrisen, takket være Nordlink. I snitt har kabelen redusert prisen per MWh med 1,6 euro, altså en tre ganger så stor reduksjon, som økningen er for NO2. Det er ikke nødvendigvis negativt sett med norske øyne, ettersom norske bedrifter i stor grad eksporterer varene sine til tysk kraftkrevende industri.
Sør-Vestlandet langt mer eksponert for prissvingninger
Det som derimot kan bli sett på som negativt for norske husholdningers, er at NO2 har blitt mer eksponert for voldsomme prissvingninger. De høyeste prisene har blitt høyere, og de laveste prisene har blitt lavere.
Ifølge studien har det i periodene med de 10 prosent høyeste prisene i NO2, vært en prisøkning på 5 euro per MWh som følge av Nordlink. Det er med andre ord oftere timer med høyere strømpriser, på grunn av Nordlink-kabelen. Ifølge forfatterne skyldes dette oftest perioder med lite fornybar kraftproduksjon, høy gasspris og høyt forbruk.
Men det har også vært en prisreduksjon i periodene med de 10 prosent laveste prisene i NO2, på 4 euro per MWh. Med andre ord er det også flere timer med svært lav strømpris, takket være Nordlink. Oftest skyldes dette høy fornybarproduksjon og lavere etterspørsel.
Disse prissvingningene henger sammen med prisøkningene på gass, men uten Nordlink hadde NO2 vært langt mindre eksponert.
I Tyskland har effekten vært motsatt. I timene med høyest pris har Nordlink sørget for en gjennomsnittlig prisreduksjon på 3 euro per MWh.
Anbefaler forbrukerstøtte
Forfatterne av studien, Endre Bjørndal, Mette Bjørndal, Isabel Hovdahl og Kyriaki Tselika, påpeker et grunnleggende problem med at NO2 har blitt mer eksponert for prissvingninger:
Forbruksvanene til husholdninger i NO2 er typisk lite fleksible og forbruket er konsentrert i morgen og kveldstimene når prisene er på topp. Med andre ord er det vanlige husholdninger som må betale, mens kraftkrevende industri typisk kan tilpasse prosuksjonen sin til timene med lavere strømpris.
Dermed peker forfatterne på bruken av flaskehalsinntekter til å redusere nettleie som en viktig mekanisme for å redusere priseffekten på forbrukere. EU-kommisjonen har foreslått at 25 prosent av flaskehalsinntektene skal brukes til å investere i nye forbindelser mellom prisområder. Forslaget har møtt stor motstand i Norge og Sverige.
Forskere: Årsakene til EØS-etterslepet er hovedsakelig politiske
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Østlandet ble utsatt for mer prisvariasjon. Det riktige er at NO2 er prisområdet på Sørvestlandet. Saken ble rettet kl. 10.35 mandag 18. mai.