Invester mer nå, unngå større smell siden
Forskere ved Den europeiske sentralbanken: EU må investere mye mer for å nå klimamålene for 2030. Også om status for grønn industri og kraftmiksen i 2024.

Mer euro nå! Euro-symbolet fotografert utenfor Den europeiske sentralbankens tidligere hovedkontor i Frankfurt am Main. (Foto: Kai Pfaffenbach/Reuters/NTB).
Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:
- Grønt investeringsbehov: EU er på etterskudd
- Kvoteinntektene: Så mye ble hentet inn til klimaformål i 2024
- Norsk EU-strid: Bakgrunnen for Ap-Sp-krangelen
- Industri: Statusrapporter for grønn industri
Europa må investere mer i den grønne omstillingen – mye mer
Nyheten: Europa må få til en stor økning i investeringer i fornybar energi og mer effektiv energibruk i transport, industri og boliger frem mot 2030, skriver forskere ved Den europeiske sentralbanken (ECB) i en ny rapport.
Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet

Bakgrunn: I årene som gjenstår til 2030 må EU investere fra 403 til 558 milliarder euro mer per år i den grønne omstillingen. Variasjonen kommer av at ECB-forskerne har analysert investeringsanslag fra ulike forskningsmiljøer, med ulike metodeforutsetninger.
Rapporten viser at EU er på kraftig etterskudd i forhold til investeringsnivået som trengs for å nå klimamålene for 2030.
«Dette innebærer høyere kostnader ved den grønne omstillingen, siden klimakrisen vil forverre seg når tilstrekkelige tiltak ikke blir iverksatt, og slik øke behovet for tilpasning,» skriver forskerne.
Et for lavt investeringsnivå er særlig tydelig i transportsektoren. Dermed blir behovet for å øke investeringene desto større de neste årene.

Hvor skal pengene komme fra? Privat sektor må bidra mest. I eurosonen vil bankene spille en avgjørende rolle i å finansiere omstillingen, samtidig som aktive eierfond vil være viktige for å støtte innovative oppstartsselskaper. ECB-forskerne fremhever at en styrking av EUs kapitalmarkedsunion vil bidra.
Hvor er hindrene? Selskaper peker på høye finansieringskostnader, høye kostnader ved miljørapportering og utilstrekkelige statlige subsidier.
Hva med offentlig støtte? Subsidier som skattekreditter og garantier øker sjansene for selskaper til å få lån og reduserer finansieringskostnader. I EU kommer en betydelig del av den offentlige støtten fra EU-budsjettet og støttepakken etter koronapandemien (Recovery and Resilience Facility, RRF). EU styrer mot et for lavt investeringsnivå når RRF-støtten utløper ved slutten av 2026.
Selv om det er visse risikoer forbundet med grønne offentlige investeringer, kan utilstrekkelige investeringer medføre enda større risikoer, som vippepunkter for klimaendringene og langsiktig ustabil økonomi, skriver ECB-forskerne.
Nyhetsbrevet Europas grønne skifte
I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.
Fossil-subsidier: Å fjerne subsidier til fossil energi vil gi en umiddelbar positiv effekt på grønne investeringer, skriver forskerne. Dette vil fjerne «perverse insentiver» og samtidig skape rom på budsjettene for økt offentlig pengebruk på grønne investeringer.
Kvote-inntekter viktig finansieringskilde: Auksjonering av kvoter i EUs kvotesystem gir medlemslandene (og EØS-landene) og EU sentralt kjærkomne inntekter som brukes til klimainvesteringer.
I 2024 ble det hentet inn 38,8 milliarder euro på denne måten, viser tall fra handelsplassen EEX. En lavere kvotepris i 2024 gjorde at inntektene falt fra 43,6 milliarder euro i 2023. Gjennomsnittsprisen i 2024 var 64,76 euro per kvote. En kvote gir rett til utslipp av et tonn CO₂-ekvivalenter.
Til sammen 8,6 milliarder gikk til EUs Innovasjonsfond og Moderniseringsfond, 5,6 milliarder til formål under RepowerEU-initiativet, mens resten gikk til landene. Norge tok inn 192 millioner euro i 2024.
I EU øremerkes alle kvoteinntekter klimaformål, mens Norge har unntak fra denne regelen.
Striden om Norges innføring av EU-direktiver
Den siste tiden har konflikten mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om EU-direktiver og -forordninger på klima- og energifeltet tilspisset seg. Energi og Klima har fulgt disse sakene tett over flere år – her kan du oppdatere deg på bakgrunn og analyser:
Fakta om EU-striden med tidslinje: Dette krangler Ap og Sp om.
Kommentar:Ny strid om EU og klimapolitikken venter om Ap/Sp-regjeringen overlever denne runden, skriver ansvarlig redaktør Anders Bjartnes.
EU-prosessen: Norge har forhandlet ferdig de omstridte direktivene.
Aktuell podkast: Brussel-korrespondent Alf Ole Ask og programleder Kirsten Øystese om mulig regjeringskrise på tre EU-direktiver om energi.
Alt om fjerde energipakke: Alle våre saker om fjerde energipakke/ren energi-pakken – helt fra EU-kommisjonen lanserte forslagene i 2016 og frem til i dag.
Norge og EU: Industristrategi, klimaavtalen
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende, og det kommer stadig nye initiativer. Alf Ole Ask dekker disse sakene – her er noen av de viktigste fra de siste ukene:
EU har en økonomisk bombekaster klar mot Trump: Nye regler gir Kommisjonen helt nye fullmakter. Næringsdepartementet vurderer om reglene skal inn i EØS-avtalen.
EU vil forenkle reglene for bærekraftige investeringer
EU med gigantplan for renere industri – vil sette EØS på prøve
Miljødirektoratet: Dyrt og vanskelig å kjøpe seg fri fra klimaforpliktelsene
LO-sekretær Are Tomasgard: – Norge bør være med i EUs sosiale klimafond
Norge med i EUs utvalg for hurtigbehandling av vindkraft
LO og NHO legger press på regjeringen: Oppdater klimaavtalen med EU
Mer om Norge og EU:
Nye halvårsrapporter fra Norges EU-delegasjon i Brussel: Om energipolitikken og klima og miljø.
Høringer fra Miljødirektoratet:
Søknad om Västvind offshore vindkraftverk i Sverige (Skagerrak). Frist 21. februar.
Endringer i klimakvoteforskriften for luftfart – støtteberettiget flydrivstoff og kompensasjonskrav i CORSIA. Frist 17. mars.
Fra tankesmier og forskning: Hvor står Europas grønne industri?
Status I: Ny studie laget for EU-kommisjonen gir detaljert oversikt over «netto null»-industri i EU. Studien fokuserer på solenergi, vindkraft, batterier og lagring, varmepumper og geotermi, biogass, karbonfangst og -lagring og nett.
Status II: En briefing fra Europaparlamentets tankesmie tar også for seg grønn industri.
- Hva skjer videre? EU-kommisjonen legger frem «kompass for konkurransekraft» 29. januar. «Clean Industrial Deal» – hovedsatsingen den nye kommisjonens periode – kommer 26. februar. Se kalenderen nedenfor.
Den grønne given: En forskningsrapport fra EUI i Firenze gir oppdatert oversikt over helheten i EUs grønne giv (Green Deal). Rapporten har forsker Torbjørg Jevnaker fra Cicero Senter for klimaforskning som hovedforfatter/redaktør.
Nye data: EUs kraftmiks i 2024
Nær halvparten fornybar: Fornybare kilder sto for 47 prosent av EUs kraftproduksjon i 2024, ifølge rapporten European Electricity Review 2025 fra tankesmien Ember. Produksjonen av solkraft økte med nær 22 prosent, og for første gang ble det produsert mer kraft fra sol (304 TWh) enn fra kull (269) i EU. Kull er på vei ut, skriver Ember – innen 2030 skal minst en tredel av den gjenværende kapasiteten stenges ned. I 2024 var kjernekraft fortsatt største teknologi med 649 TWh.

Sol-vekst overalt: 2024 ble et nytt rekordår for solkraft i EU, både i produksjon og kapasitet. Det ble installert 66 GW ny solkraft, som tilsvarer over 450 000 solcellepaneler hver dag. Hvis tempoet opprettholdes, vil EU nå etappemålet om 400 GW kapasitet i 2025, og 2030-målet på 750 GW vil være innen rekkevidde. Solkraft er i vekst i alle EU-land. Veksten øker behovet – og forretningsmulighetene – for fleksibilitetsløsninger som batterier, skriver Ember.

Etter EU-mål i Tyskland: Klimagassutslippene falt med 3 prosent i Tyskland i 2024, ifølge foreløpige tall fra tankesmien Agora Energiewende. Utslippene var med det 48 prosent lavere enn i 1990. Det var igjen særlig i kraftsektoren at utslippene falt, mens det går tregt i bygg- og transportsektoren. Dermed ligger Tyskland etter skjema på kutt de har forpliktet seg til i sektorene utenfor EUs kvotemarked.
Notert: Karbonfangst og -fjerning
Skandinavisk CCS-gjennomslag: To store nyheter om karbonfangst og -lagring (CCS) mandag.
- Oslo: Hafslund Celsio melder at karbonfangstprosjektet på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo gjenopptas. Prosjektet skal kutte 350 000 tonn CO₂ når det etter planen settes i drift i 2029. Halvparten av CO₂-en er biogent, og blir dermed permanent fjernet fra atmosfæren. Aker Solutions og SLB Capturi Norway har fått kontrakten på byggingen.
- Stockholm: Selskapet Stockholm Exergi fikk tilslaget på 20 milliarder svenske kroner i støtte til CCS på et kraft- og fjernvarmeanlegg som fyres med biomasse (rester fra skogbruk). Prosjektet skal fange og lagre 800 000 tonn biogent CO₂ per år.
Prissone-anbefaling utsatt: Bør det tyske kraftmarkedet deles i flere prissoner? Anbefalingen fra selskapene som er ansvarlig for overføringsnett (TSO) i Tyskland og naboland, lar vente på seg. Den skulle vært lagt frem 27. januar, men nå heter det at den kommer «våren 2025». Anbefalingen vil også gjelde prissonene i Frankrike, Nederland og Italia, skriver Montel. Når forslaget kommer, har landene seks måneder til å vurdere tiltak. Blir de ikke enige, kan EU-kommisjonen ta en beslutning i saken.
Justerer svenske klimamål: Den svenske regjeringen ønsker å synkronisere landets klimamål med EU-målene, melder Sveriges Radio. Opposisjonen mener dette i realiteten innebærer en svekkelse av Sveriges klimamål.
Kalender: På dagsordenen fremover
29. januar: Brussel: EU-kommisjonen presenterer «kompass for konkurransekraft.» Les forhåndsomtale.
30. januar: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.
30. januar: EU-kommisjonen starter strategisk dialog om fremtiden for europeisk bilindustri.
3. februar: Brussel: Uformelt toppmøte i EU. Generalsekretæren i NATO og statsministeren i Storbritannia vil delta.
5. februar: Det tyske ekspertrådet for klimaspørsmål legger frem rapport om Tysklands utslippskutt og -tiltak.
7. februar: Brussel: Møte i EØS-komiteen. Les forhåndsomtale: Ingen energisaker på dagsorden.
10.-13. februar: Plenumsmøte i Europaparlamentet.
11. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem sitt arbeidsprogram for 2025 og orienterer om EUs neste langtidsbudsjett.
19. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem visjon for landbruk og mat.
20. februar: København: Grønt Topmøde 2025, konferanse arr. av Dansk Erhverv (søsterorganisasjon til NHO).
23. februar: Parlamentsvalg i Tyskland.
24. februar: Tre år siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina.
26. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem sin plan for en «Clean Industrial Deal». Videre legges frem en «handlingsplan for rimelig energi».
26. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag for å forenkle rapporteringen på bærekraft, inkludert taksonomien. Les forhåndsomtale.
26. februar: Oslo/online: Klimakvotesystemet ETS2: Informasjonsmøte for aktører. Arrangeres av Miljødirektoratet.
Innen februar 2025: Frist til å levere oppdatert nasjonalt fastsatt bidrag (NDC) under Parisavtalen.
2. mars: Delstatsvalg i Hamburg.
6. mars: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.
10.-13. mars: Plenumsmøte i Europaparlamentet.
14. mars: Brussel: Møte i EØS-komiteen.
17. mars: Brussel: EUs energiministre møtes.
20.-21. mars: Brussel: Møte i Det europeiske råd (EU-toppmøte).
26. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem veikart for å avslutte energiimport fra Russland.
27. mars: Brussel: EUs miljøministre møtes.
1. april: Budfrist for tre danske havvindparker – Kattegat, Kriegers Flak II og Hesselø.
(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, EFTA, Clean Energy Wire, Stortinget, Klimamonitor.dk, Green Power Denmark).
***
Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.